Høyesterett skal behandle Deichmanske-striden mellom staten og Oslo kommune

Bakgrunnen er at staten, som en del av sikkerhetsplanene for det nye regjeringskvartalet, har ekspropriert flere tilstøtende eiendommer rundt de kommende bygningene. Den gamle, vernede bygningen som inntil nylig huset Deichmanske bibliotek, er ikke blant disse. Sikkerhetstiltakene medfører imidlertid at tilgangen til bygget reduseres. Alle kjøretøyer som leverer varer, og all innendørs parkering, vil blant annet måtte kjøre gjennom en kontrollsluse

Annonse

Advokat / Advokatfullmektig Bergen

Sted: Bergen

Søknadsfrist: 2025-02-23

Bygningen ble i 2020 solgt til Møller Eiendom for 245 millioner kroner. Oslo kommune mener imidlertid at den kunne fått langt mer, om det ikke var for disse sikkerhetstiltakene. Det er dette kommunen har krevd at staten kompenserer.

Rett24 omtalte kravet første gang i fjor høst, da spørsmålet kom opp i Oslo tingrett: Oslo vil kreve inntil 60 millioner i erstatning etter ekspropriasjon ved Deichmannske

Ber om avvisning

Staten vil ha saken avvist, ettersom selve Deichmanske-bygningen ikke er ekspropriert. Staten aksepterer ikke at man som hovedregel skal ha krav på erstatning for ulemper som påføres tilstøtende eiendommer.

Da Oslo tingrett behandlet avvisningsbegjæringen i høst, kom den til at det avgjørende spørsmålet må være om de eksproprierte arealene og Deichmann-eiendommen inngår i én driftsenhet, eller drives som én enhet, eller at det er en nær tilsvarende sammenheng i driften mellom de to. Konklusjonen var at sammenhengen var tilstrekkelig nær.

I anken til lagmannsretten skrev Regjeringsadvokaten:

«Tingrettens rettsanvendelse innebærer at terskelen for hva som er «én eiendom» senkes, noe som innebærer en økt og ugrunnet forskjellsbehandling av nære naboer». Borgarting lagmannsrett var imidlertid av samme oppfatning som tingretten, og skrev:

«Det må etter lagmannsrettens syn tillegges betydelig vekt at de eksproprierte arealene er helt sentrale for å kunne bruke Deichman-eiendommen, ved at de er nødvendige for å få tilgang til vareleveringen og hovedinngangen. På grunn av vernebestemmelser er det ikke adgang til å endre dette. Lagmannsretten legger også betydelig vekt på den fysiske nærheten mellom arealene, og viser til at deler av parsell 1 går kant i kant med Deichman-bygningen og må sies å utgjøre en naturlig del av bygningens inngangsparti. Dette indikerer en slik driftsmessig sammenheng at det er naturlig å betrakte Deichman-eiendommen som «attverande eigedom» etter vederlagsloven § 8.»

– Det foreligger en verdivurdering fra 2019 hvor verditapet som følge av perimetersikringen er anslått til å ligge i området 40 til 60 millioner. Kommunen har imidlertid ikke tatt endelig stilling til det samlede kravets størrelse. Dette er forhold som vil bli vurdert nærmere i forbindelse med hovedsaken, uttalte Johannes Alois Eriksen fra Kommuneadvokaten i Oslo til Rett24 i forbindelse med tingrettsbehandlingen.

Budkrig

Advokat Karen Mellingen fra Regjeringsadvokaten anket Borgartings kjennelse til Høyesterett, og nå er den altså klart at det blir en tredje og siste runde om spørsmålet.

– Staten registrerer at lagmannsretten mener at gamle Deichman og gatene utenfor er samme eiendom, selv om det er ulike gårdsnumre som ikke er drevet som én enhet av Oslo kommune. Statens syn er fortsatt at gamle Deichman er en helt annen eiendom enn de eiendommer som skjønnssaken gjelder, og at Deichman-eiendommen ble solgt viser også dette, uttalte Mellingen til Rett24 etter avgjørelsen i lagmannsretten.

Foreløpig dreier saken seg kun om hvorvidt saken skal kunne fremmes for domstolene. Dersom Høyesterett opprettholder lagmannsrettens kjennelse, gjenstår altså altså hovedforhandling om størrelsen på statens eventuelle ekstraregning ved ekspropriasjonen. Deichmanske ble kjøpt av Møller Eiendom etter en voldsom budrunde, der summen til slutt endte nesten 200 millioner kroner over prisantydning.

– Vi vil at det skal være et bygg som er tilgjengelig for hele befolkningen, som en slags storstue for hele Oslo, sa administrerende direktør Andreas Jul Røsjø til E24 etter salget.

Det 12.500 kvadratmeter store bygget hadde en prisantydning på 58 millioner kroner, men ble etter en budrunde med 13 aktører solgt for 245 millioner kroner.

Kjennelsen fra lagmannsretten finner du her.