Barnet bodde sammen med sin far og farmor, da det i 2016 ble akuttplassert i fosterhjem. Samværet ble satt til kun én time to ganger i året, under tilsyn av barnevernet.

Ifølge dommen fra lagmannsretten, var det under gjennomføringen av et slikt samvær at kidnappingsforsøket skjedde. Retten la til grunn at det var farmor som var den drivende kraften, og at hun fikk med seg sin tidligere samboer og en bekjent på prosjektet. Ifølge farmor var planen å bringe barnet først til Sverige, og deretter videre til Polen.

I det fostermor ankom barnevernets lokale med barnet på armen, sprayet farmors medhjelper tåregass i ansiktet på fostermoren, og rev barnet ut av armene hennes. Kidnappingen mislykkes fordi en forbipasserende la ham i bakken og tok hånd om barnet.

Kun straffutmålingen

Tingretten dømte farmor til 10 måneders fengsel for forsøk på omsorgsunndragelse, mens de to medhjelperne fikk henholdsvis åtte og seks måneder. Den siste av de tre anket ikke dommen, men en anke fra farmor og hennes tidligere samboer ble forkastet av lagmannsretten.

Et tema for lagmannsrettens straffutmåling var hvor mye man skulle differensiere mellom de tre domfeltes medvirkningsgrad. Retten la til grunn at når handlingen ble begått i et planlagt samvirke mellom flere, der hvert ledd har betydning for at handlingen skal lykkes, så bør det bare i begrenset grad differensieres.

Farmor og hennes tidligere samboer anket videre til Høyesterett, og der har nå ankeutvalget besluttet at straffutmålingen skal behandles i avdeling. De to anket også over lovanvendelsen, men denne delen av saken ble ikke tillatt fremmet.

Barnet ble to år etter hendelsen fortsatt diagnostisert og vurdert som betydelig preget av posttraumatisk stress direkte knyttet til hendelsen.

Fostermor ble i lagmannsretten tilkjent 50.000 kroner i oppreisning.

Ankeutvalgets beslutning finner du her.