Tingretten og lagmannsretten kom til hver sin konklusjon. Nå skal Høyesterett levere fasit. Det er klart etter at ankeutvalget har besluttet å slippe inn en sak om ulovfestet valgrett ved virksomhetsoverdragelse.
Den ulovfestede valgretten går ut på at ansatte unntaksvis kan velge å bli værende hos den opprinnelige arbeidsgiveren, dersom virksomhetsoverdragelsen fører til ikke uvesentlige negative endringer i arbeidstakerens situasjon.
Mister AFP
Konkret gjelder saken Bente Wigaard (62), som vil miste retten til AFP dersom hun blir med over til den nye eieren av arbeidsplassen hennes, Steen & Strøm.
Wigaard jobbet på senterkontoret til Oslo City, som var eid av DNB Næringseiendom før det ble solgt til Steen & Strøm. Spørsmålet er om tapet av AFP utløser valgrett til å bli værende i DNB, og saken kan derfor få stor betydning for både bedrifter og ansatte.
Etter at DnB tapte ankesaken i Borgarting lagmannsrett i november, går nå både NHO og Finans Norge inn som partshjelp.
– En utvidelse
– NHO har valgt å gå inn som partshjelper fordi saken reiser prinsipielle spørsmål som vil kunne ha stor betydning for NHOs medlemsmasse. Først og fremst dreier det seg om betydningen av AFP når det gjelder spørsmål om valgrett ved virksomhetsoverdragelse, men også generelt om hvilke forhold som er av betydning for om det foreligger valgrett, sier avdelingsdirektør Margrethe Meder i NHO.
NHO mener lagmannsrettens dom innebærer en utvidelse av valgrettsinstituttet, som det etter NHOs vurdering ikke er rettslig grunnlag for.
– Et slikt prinsipielt spørsmål bør behandles av Høyesterett, sier Meder.
Store summer
Det er Finansforbundets advokat Jan Roald Heiberg som kjører saken på vegne av Wigaard.
.jpg)
– For mange arbeidstakere vil et slikt tap kunne medføre store økonomiske konsekvenser, gjerne et potensielt tap på over 1 million kroner. Dette er jo pensjonsytelser man har innrettet seg etter, særlig desto nærmere man kommer uttakstidspunktet på 62 år. Følgelig vil Høyesteretts avgjørelse få betydning for mange ansatte som blir virksomhetsoverdratt fra en virksomhet som er tilsluttet AFP-ordningen, til en virksomhet som ikke er det, sier Heiberg.
– Ikke tvilsomt
De avgjørende høyesterettsdommene om valgretten er nå nesten 20 år gamle, og berører ikke AFP-spørsmålet. I dommen fra Borgarting legges det imidlertid avgjørende vekt på at det for en arbeidstaker på Wigaards alder, måtte fremstå som særlig belastende å måtte fortsette sitt arbeidsforhold uten rett til å ta ut AFP i tillegg til vanlig lønn ved fylte 62 år.
«Hun ville (...) fra mars 2017 være berettiget til en løpende årlig AFP-ytelse med ca 70 000 kroner, og fra fylte 67 år om lag 51 000 kroner. At dette for henne var en ikke uvesentlig negativ endring
av inngripende karakter i arbeidssituasjonen, kan ikke være tvilsomt», heter det i dommen som ble avsagt i november.
Trenger forutsigbarhet
Anne Marie Due, prosessfullmektig for DNB, mener lagmannsrettdommen ha betydning for arbeidsgivere generelt.
– For det første innebærer lagmannsrettens dom en utvidelse av valgrettsregelen sammenlignet med eksisterende praksis fra Høyesterett. Dette kan bl.a. medføre at flere overtallighetssituasjoner kan oppstå, da virksomhetsoverdragelse normalt innebærer at stillingene og arbeidet bortfaller i den bedriften som overdrar virksomhet. Dette er ikke noen god situasjon verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, da det kan medføre nedbemanninger. Arbeidsgivere har også behov for forutsigbarhet i slike omstillingsprosesser, og det er derfor nødvendig med en avklaring fra Høyesterett av valgrettens rekkevidde, sier Due.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)