Etter forvaltningslovens § 36 fortsatt kan den som klager på et vedtak, og får medhold, få dekket sakskostnader dersom omgjøringen av vedtaket skyldes forhold som lå innenfor forvaltningens «kontroll» på det opprinnelige vedtakstidspunktet.

Hva som ligger i begrepet «kontroll» er imidlertid et lite prøvd spørsmål, og i en sak Borgarting lagmannsrett behandlet i mai kom spørsmålet på spissen. Saken gjelder en kvinne som opprinnelig hadde fått avslag på uføretrygd, men som senere fikk vedtaket omgjort i NAV Klageinstans. I denne prosessen benyttet hun advokat Olav Lægreid.

Staten mener kvinnen ikke har krav på å få dekket Lægreids regninger, ettersom omgjøringen var basert på en ny rapport, som kom inn i saken etter det opprinnelige avslaget. Dette var et forhold som etter statens syn var utenfor NAVs «kontroll».

– I forvaltningspraksis kan det synes som om bestemmelsen er tolket så strengt – i disfavør av borgerne – at forvaltningen, i mange sakstyper, gjennom hvordan den velger å saksbehandle klager og begrunne omgjøring av vedtak til gunst for borgeren, i realiteten kan styre seg unna sakskostnadsansvar i mange saker. Det er etter vårt syn i strid med både bestemmelsens ordlyd, og dens formål, uttalte Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas til Rett24 i juli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Advokatforeningen som partshjelp

Advokatforeningen har erklært partshjelp i saken. Det samme har to pasient- og brukerorganisasjoner.

– Dette viser at temaet for saken er av interesse både for advokatenes mulighet til å ivareta rettssikkerheten på feltet, og for brukernes økonomiske mulighet til å benytte advokat i klagesaker for NAV, sier Olav Lægreid, som representerer kvinnen.Han mener saken angår grunnleggende spørsmål om forvaltningens ansvar for å ivareta rettssikkerheten i NAV-saker, og i anken peker han på at NAV de senere årene har avslått en stadig høyere andel av sakskostnadskravene. 14,6 prosent avslag i 2017 er senere blitt til 19,4 prosent, 23,8 prosent og senest 24,8 prosent i 2020.

– Ankeutvalget har med dette bekreftet at NAVs praksis knyttet til kontrollvilkåret i forvaltningsloven § 36 reiser tvil, som bør avklares av Høyesterett. Spørsmålet som særlig er reist ved anken, er hvorvidt utfallet av et arbeidsrettet tiltak i regi av NAV kan sees som et forhold utenfor forvaltningens kontroll, sier Lægreid.