I mars omtalte Rett24 en dom fra Hålogaland lagmannsrett, der et treningssenter i Alta ble pålagt ulovfestet objektivt ansvar etter en ulykke på spinningsykkel.
Fallet ble utløst av at bolten som holdt fast sykkelsetet knakk, slik at trimmeren falt bakover og skadet nakken i sykkelen bak. Kvinnen har senere fått konstatert 19 prosent medisinsk invaliditet, og er 50 prosent ervervsufør.
Under tvil
Treningssenteret anførte at faren ved spinning ikke overstiger dagliglivets risiko, og at vilkåret for objektivt ansvar derfor ikke var oppfylt. Men anførselen førte ikke frem, og lagmannsretten konstaterte enstemmig at den «under tvil» var kommet til at vilkårene for objektivt ansvar var oppfylt.
Retten pekte på at det fra skadevolders synspunkt må anses påregnelig at risikoen for materialtretthet eller slitasje på utstyr kan materialisere seg i skade fra tid til annen:
«Som nevnt innledningsvis omfatter treningssenterkjeden Spenst mange treningssentre og utgjør en forholdvis stor næringsvirksomhet. Spenst Alta, som er en del av denne virksomheten og har et betydelig antall medlemmer, vil ha mulighet til å pulverisere erstatningsansvaret gjennom å tegne ansvarsforsikring og dekke utgiften som en driftsomkostning. Det vises til at Spenst Alta også har tatt ut regressøksmål mot leverandøren av sykkelen. Å plassere ansvaret hos skadevolder kan dessuten bidra til økt oppmerksomhet på forebygging av denne type uhell som erfaringsmessig kan skje. I dette tilfellet har Spenst Alta skiftet ut alle syklene etter uhellet. Sett i lys av dette, og at det dreier seg om en personskade, er treningssentret etter lagmannsrettens oppfatning nærmere til å bære de økonomiske konsekvenser av uhellet enn (skadelidte) som tilfeldigvis ble rammet.»
Treningssenteret anket avgjørelsen, og nå har altså Høyesteretts ankeutvalg besluttet at saken skal behandles i avdeling.
– På tvers av praksis
Treningssenterets prosessfullmektig, Yngve Skogrand, sier til Rett24 at det ettter hans syn er vanskelig å se at risikoen ved å sitte på en trimsykkel skal være høyere enn å sykle på sin egen sykkel i det daglige liv.
– Ankende part mener at grunnvilkårene for ekstraordinær risiko ikke er tilstede. Vi mener man går på tvers av tidligere praksis, når man kommer til at den risikoen treningssenteret utsetter sine omgivelser for skal rammes av det objektive ansvaret. En slik bruk av objektivt ansvar vil få vidtrekkende konsekvenser, sier Skogrand.
Les dommen fra Hålogaland her (Lovdata PRO)
