Særlig i amerikansk rett er det lang tradisjon for at interessegrupper uten partsevne kan innlevere såkalte amicus curiae briefs. Amicus curiae betyr «venn av retten», og inneholder rett og slett juridisk argumentasjon i den ene eller den andre partens favør.
Da den nye tvisteloven trådte i kraft i 2005, fikk også norsk prosess en slik bestemmelse. Og i en verserende asylsak har Mads Andenæs og Eirik Bjørge som prosessfullmektiger fremlagt to slike «briefs» om fortolkningen av FNs konvensjon om statsløses stilling.
Den ene kommer fra FNs høykommissær for flyktninger, den andre fra European Network on Statelessness.
Staten ville nekte
Staten mente begge innleggene måtte «tilbakevises», som er bestemmelsens terminologi. Regjeringsadvokaten prosederte at tvisteloven § 15-8 første ledd ikke åpner for fremleggelse av det som i praksis er et partsinnlegg som prosederer den ene partens forståelse av rettsreglene. Subsidiært må en slik tillatelse ledsages av en reell mulighet til kontradiksjon, mente staten.
Ankeutvalget påpeker i kjennelsen at denne bestemmelsen er en «nyskapning» i norsk rett, og at den «lett kan komme i et spenningsforhold til de regler som tvisteloven ellers har om muntlighet og fremleggelse av bevis for rettssetninger».
Men retten kommer deretter, i likhet med Borgarting, til at innleggene ikke skal nektes.
Krever ikke nøytralitet
Ankeutvalget oppsummerer problemstillingen:
«Spørsmålet i saken er om innlegg inngitt av European Network on Statelessness og FNs høykommissær for flyktningers regionale representasjon i Nord-Europa skulle ha vært tilbakevist av lagmannsretten fordi innleggene innholdsmessig går utover rammen for innlegg i henhold til § 15-8. Begge innlegg argumenterer for en bestemt forståelse av FNs konvensjon om statsløses stilling av 28. september 1954. Staten har anført at innleggene i realiteten er prosederende partsinnlegg om forståelsen av rettsregler til fordel for statens motparter i saken og dermed faller utenfor § 15-8.»
Ankeutvalget konstaterer deretter at det ikke eksisterer noe krav om nøytralitet i slike skriftlige innlegg, og drøfter deretter hva som ligger i begrepet «allmenne interesser»:
«Dersom innlegget kommenterer anvendelsen av en rettsregel på det konkrete faktum i saken, eller hvordan bevisene i saken bør bedømmes, faller innlegget utenfor rammene for § 15-8. Men i den grad innlegget holder seg på det generelle plan, kan det ikke være avgjørende at det i den aktuelle saken kan ha avgjørende betydning for sakens utfall hvordan man stiller seg til dette generelle spørsmålet.»
At innleggene var skrevet på engelsk var heller ikke et problem, all den tid lagmannsretten ikke hadde hatt innvendinger mot dette, og ankeutvalget skriver videre:
«Nøyaktig hvor grensen skal gå for når et innlegg skal tilbakevises, vil også etter de retningslinjer som her er trukket opp i noen grad bero på et skjønn. Retten må i denne forbindelse også kunne legge vekt på praktiske hensyn og partenes behov for å kunne forberede seg på å kommentere innlegget.»
Amerikansk forbilde
Professor og advokatfullmektig Eirik Bjørge mener ankeutvalget fastslår et viktig prinsipp i kjennelsen.
– Det fremgår klart av forarbeidene at det var angloamerikanske og folkerettslige forbilder man så hen til da man opprettet instituttet med slike skriftlige innlegg i tvisteloven. Både i USA og Storbritannia og i Den internasjonale domstol har det soleklare utgangspunktet alltid vært at slike innlegg ikke trenger være nøytrale, sier Bjørge.
Saken gjelder to personer som kom til Norge i 2011, og som fikk avslag på sine asylsøknader i 2013. Årene siden er gått med til én klagebehandling i UNE, en omgjøringsbegjæring, en tingrettsbehandling og en begjæring om omgjøring av omgjøringsnektelse – foreløpig uten at asylsøkerne har vunnet frem.
Dokumentene Høyesterett nå tillater, vil inngå i ankeforhandlingen i Borgarting, som er berammet til mai 2019. Da vil det være gått seks år siden det opprinnelige avslaget fra UDI.
– Godt fornøyd
Advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten uttaler at staten v/UNE likevel er godt fornøyd med kjennelsen.
– Tvisteloven § 15-8 var en nyskapning da den ble vedtatt, og forarbeidene gir svært begrenset veiledning for hvordan deler av bestemmelsen skal praktiseres. I denne kjennelsen har ankeutvalget bidratt til rettsavklaring på vesentlige punkter. Blant annet gir den retningslinjer for førsteinstansens vurderinger av om slike innlegg skal tilbakevises eller tillates som del av avgjørelsesgrunnlaget, sier Emberland, og utdyper:
– Ankeutvalget slår fast at forfatterne av slike innlegg som hovedregel må forvente å bli innkalt som vitne i saken. Grensedragningen mellom tvisteloven § 15-8 og tvistelovens regler om vitneførsel, også om juridiske spørsmål, er krevende. I kjennelsen staten påanket uttalte lagmannsretten at det var behov for avklaring. Det har vi nå fått på et par punkter, sier Emberland.
Les hele avgjørelsen her (Lovdata PRO)
