Utgangspunktet for erstatningsrettsavgjørelsen Høyesterett avgjorde torsdag, var at en huseier skulle bore etter grunnvarme for å skaffe seg billig energi. Dette foregår ved at man borer seg flere hundre meter ned i grunnfjellet, og så bruker en varmepumpe til å hente opp energien fra det varmere fjellet. Ifølge dommen er det boret mer enn 70.000 slike brønner i Norge de senere årene.
Etterhvert begynte naboens hus å få setningsskader. Det viste seg da at boringen hadde fått grunnvannet til å renne unna, slik at løsmassene under naboens huset krympet. Naboens hus anses i dag som kondemnabelt. Agder lagmannsrett frikjente brønnborerne for ansvar, under henvisning til at årsakssammenhengen ikke var påregnelig.
Adekvans
For Høyesterett har saken i stor grad kokt ned til en adekvansvurdering. I den anledning skriver Høyesterett:
«I en adekvansvurdering kan det også være plass for alminnelige risikofordelings- og rimelighetsvurderinger. Her kan det blant annet spille en rolle hvem som enklest kan pulverisere tapet. Det vil jevnt over være brønnboreforetaket, som regelmessig vil være ansvarsforsikret. Derimot er det mer tvilsomt om vanlige husforsikringer dekker setningsskader som følge av brønnboring i nabolaget. Dette har ikke vært klarlagt for Høyesterett i saken.»
I dette tilfellet var huseieren et selskap, og huseieren holdes etter dette solidarisk ansvarlig for skaden, sammen med boreselskapet og forsikringsselskapet. Høyesterett nevner samtidig at det kan være urimelig for en vanlig huseier, som skal bore energibrønn, å bli ansvarlig for at naboens hus ramler sammen. Men:
«I den grad valget står mellom de to naboene, er det uansett mindre urimelig at tapet rammer den som faktisk har fått boret brønnen i egen interesse, enn naboen som har fått huset skadet.»
– Prinsipiell erstatningsrett
Den konkrete tapsutmålingen overlates til lagmannsretten, som nå må behandle saken på nytt. Den uheldige naboens prosessfullmektig, Fabian Sørfonn Woxholt fra Gade, mener dommen bør få stor betydning for senere saker om erstatningsrett i naboforhold.
– Saken handler om prinsipiell erstatningsrett, særlig om objektivt erstatningsansvar etter naboloven og adekvans. Dommen kan derfor få stor betydning for andre erstatningssaker i naboforhold, sier Woxholt. Han mener man bør vurdere endringer i reglene for boring av slike energibrønner. I dag stilles det ingen krav til faglige kvalifikasjoner for brønnborere, tiltaket er heller ikke søknadspliktig.
– Det er et paradoks at man må søke kommunen for å felle et tre, men ikke for å bore brønner flere hundre meter ned i bakken, sier Woxholt.
Dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)