7. oktober går søknadsfristen ut for de to ledige dommerembetene etter Matheson og Indreberg. Da får vi vite hvilke jurister som ønsker seg lenger opp i det juridiske hierarkiet. I mellomtiden kan det være nyttig å kaste et blikk bakover på sammensetningen av Høyesterett siden opprettelsen av Innstillingsrådet for dommere i 2002. Hvor dommerne kommer fra, kan indikere veien videre for domstolen.
Domstolloven sier at dommerne til Høyesterett bør «rekrutteres blant jurister med forskjellig yrkesbakgrunn» og at det stilles høye krav til «faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper».
Utviklingen de siste tiårene
Mens loven sikter mot juridisk representasjon, bør landets øverste domstol også demografisk speile sine rettssubjekter – en viktig faktor for at befolkningen skal akseptere domstolens avgjørelser.
Tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy skrev i Rett24 tidligere i år at fram til 2002 «var Høyesterett i stor grad et selvsupplerende organ», men at Innstillingsrådet for dommere etter opprettelsen i 2002 er for lite «selvstendig og uavhengig (…) ved utnevnelse av dommere til Høyesterett» fordi «systemet [gir] justitiarius svært stor innflytelse» på rekrutteringen av dommere.
Figuren viser sammensetningen av fem egenskaper og yrkeskategorier hos dommerne siden 2001. Innstillingsrådet rangerte sin første dommer, Toril Marie Øie, til Høyesterett i 2004. Kongen i statsråd har alltid fulgt innstillingene.
Lav andel kvinnelige dommere
Tallene i figuren er basert på alle dommerne som har tjenestegjort i Høyesterett i et gitt år. I 2010 økte antallet dommere i Høyesterett fra 19 til 20. Fram til april 2025 har Høyesterett 21 dommere for å dekke inn fravær i dommerkollegiet.
Demografisk viser figuren at andelen kvinnelige dommere var så lav som 24 prosent i 2002 og så høy som 44 prosent i 2010. Nå er andelen bare moderate 33 prosent. De fem siste embetene er alle tildelt menn.
Hovedbudskapet for de fire yrkeskategoriene er at Høyesterett har blitt mer mangfoldig. Samlet har dommerne en bredere erfaringsbakgrunn, fordi de har vært innom flere yrker. Det forklarer hvorfor linjene for alle yrkene peker oppover de siste årene.
I 2023 omtalte professor Ragna Aarli «de sedvanlige kandidatene fra Borgarting». Figuren viser at andelen har økt fra 19 prosent i 2021 til 33 prosent i dag. Dermed er rekrutteringskanalen fra Borgarting tilbake til høydene den var på for over 20 år siden, da dommerne også kom fra gamle Eidsivating lagmannsrett.
Flere fra Lovavdelingen
Rekrutteringen av jurister med bakgrunn fra Lovavdelingen og Regjeringsadvokaten økte parallelt fram til 2015. I dag er det høyere representasjon fra Lovavdelingen og mindre fra Regjeringsadvokaten.
Dommere med erfaring som privatpraktiserende advokat har økt jevnt gjennom hele perioden, særlig i årene etter 2013, da daværende justitiarius Tore Schei oppfordret advokater til å søke på de utlyste embetene, som motvekt til dommerne fra offentlig sektor.
Rekruttering former Høyesterett og dens avgjørelser. Den endelige sammensetningen av dommerne i Høyesterett er avhengig av rekrutteringskravene for embetet, hvem som vurderer og rangerer søkerne, og ikke minst hvem som velger å søke når utsiktene fortoner seg lyse.
Hvor Høyesterett er og har vært, kan indikere hvor Høyesterett skal.
