Innstillingsrådet for dommere avgjorde nylig hvem som skal fylle to ledige seter i Høyesterett fra høsten. Kongen i statsråd er formell ansettelsesmyndighet, men har ikke fraveket innstillingen rådet har gitt etter 2010. Det anses ikke for god konstitusjonell skikk at regjeringen blander seg inn i dommeransettelser, aller minst når det gjelder Høyesterett.

Med slike spilleregler for dommeransettelser har protokollen fra Innstillingsrådets møte den 24. mai atskillig interesse. Protokollen viser at bare én enkelt dommer var med på å treffe avgjørelsen om å fornye ti prosent av embetene i vår øverste domstol. De to øvrige dommermedlemmene hadde veket sete som inhabile fordi dommere fra deres domstol stod på søkerlisten. To pensjonister hvis viktigste kvalifikasjon er å ikke være jurister, en jurist ansatt i det offentlige, en advokat og en dommer var den reelle ansettelsesmyndigheten.

Spesiell modell

Den norske modellen med dommere i mindretall i innstillingsrådet for dommeransettelser er i utgangspunktet nokså spesiell. I et kollegium med sju medlemmer skal kun tre dommerrepresentanter sikre at kandidater til uavsettelige embeter i domstolene har de nødvendige faglige kvalifikasjoner.

Ellers i Europa er det mer vanlig at dommere er i flertall i innstillingsmyndigheten for dommerembeter, også i de nordiske land. Det er da også den internasjonale anbefalingen. Begrunnelsen for å gi dommere flertall er å sikre domstolenes uavhengighet.

Varamedlemmer

Hensynet til demokratisk legitimitet har vært avgjørende for den valgte ordningen med dommere i mindretall i det norske Innstillingsrådet. Med tre dommere blant sju medlemmer kan man hevde at det er en balanse mellom uavhengighet og demokratisk forankring.

Når innstillingsrådet i praksis settes med én dommer blant fem medlemmer, er det derimot vanskelig å hevde at balansen fortsatt er til stede. Hvorfor de personlige varamedlemmene ikke var innkalt når ansettelsen gjaldt to av de viktigste dommerembetene i landet, er simpelthen ikke til å forstå.

Reform

Det er på høy tid å reformere innstillingsrådet. Flertallet i Domstolkommisjonen ønsket å videreføre mindretallsrepresentasjon av dommere, i et bredere sammensatt råd. Jeg hørte til mindretallet som mente dommere burde ha flertall ved innstilling til dommerembeter. Når dommere er i mindretall, er en plikt til bruk av personlige varamedlemmer det minste man må kunne kreve.

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest» er ord Henrik Ibsen har lagt i Peer Gynts munn. Det kan synes å være et tilfeldig lykketreff at advokat Are Stenvik omsider fikk topp-plassering på listen over innstilte dommere til Høyesterett, foran de sedvanlige kandidatene fra Borgarting. At slike lykketreff skjer, kan likevel ikke forsvare en videreføring av et system der dommere knapt er representert i det avgjørende beslutningsorganet for ansettelser til faste embeter i den tredje statsmakt.