Mens forskningen viser at faktum i saken og sammensetning av dommerne har betydning på utfallet av en sak i domstolen, har det vært vanskeligere å undersøke betydningen av å ha en erfaren advokat.
Over tid har advokatene i økende grad blitt spesialister, mens dommerne forblir generalister. Norges Høyesterett publiserte i 2018 Advokatveiledningen, der domstolen gir partene og advokatene klare retningslinjer. Kravene skjerpes for advokatene. Men har det noen betydning å ha en erfaren advokat i Høyesterett?
I en artikkel i Retfærd undersøkte Olav Bjørnebekk, William Shaffer, Eric Waltenburg og jeg over 800 sivile økonomiske saker mellom en offentlig og en privat part i Høyesterett. I tillegg til å studere sammensetningen av dommere i avdeling, det økonomiske spørsmålet i saken, og utfallet av sakene i tingretten og lagmannsretten, undersøkte vi om advokatenes erfaring i Høyesterett hadde betydning for utfallet av saken.
Først delte vi advokatene i to grupper ut fra informasjonen om saken i Lovdata. I den ene gruppen plasserte vi advokater som framstilte seg «til prøve». En slik førstereis er en indikasjon på liten erfaring i Høyesterett.
I den andre gruppen plasserte vi advokater som ikke framstilte seg til prøve. Vi la til grunn at dette var advokater som har lenger erfaring fra Høyesterett. Deretter kodet vi om det var den offentlige parten eller den private parten som hadde den mest erfarne advokaten. Vi kodet også om advokatene hadde lik erfaring.
Større sjanse for å vinne
Undersøkelsen viste at dersom den ene parten har en mer erfaren advokat enn motparten, har denne parten åtte prosent større sjanse for å vinne saken.
Men en advokat starter ikke på null. Saken i Høyesterett har en forhistorie. Vi undersøkte derfor om en av partene hadde vunnet i begge underinstansene. Her var resultatet klart. Parten som allerede har vunnet saken i begge underinstansene, har 32 prosent høyere sjanse for å få medhold i Høyesterett.
Og når en av partene først hadde slik medvind inn i Høyesterett, var det ikke noe motparten kunne gjøre for å snu resultatet, selv med en mer erfaren advokat.
Vi fant også et annet interessant resultat. I saker der den private parten hadde vunnet i lagmannsretten, men der det var en dissens i favør av den offentlige parten, ville en bedre advokat for den offentlige parten øke sjansen for seier til den offentlige parten.
Den motsatte sammenhengen var også tilfelle, men her var effekten av en mer erfaren advokat større: I saker der den offentlige parten hadde vunnet i lagmannsretten, men der det var en dissens i favør av den private parten, ville en mer erfaren advokat for den private parten øke sjansen for seier til den private parten enda mer.
Det er et rimelig resultat at parten som har den mest erfarne advokaten har større sjanse for å vinne saken. Men andre utenforliggende faktorer kan også spille inn.
Selv om vi bare skilte advokatenes erfaring i Høyesterett ut fra om de førte saken «til prøve» eller ikke, kan advokatene likevel ha veldig ulik erfaring og spesialisering før de møter dommerne i Høyesterett. Vi kjenner heller ikke til om advokaten kom fra et lite advokatfirma eller fra et stort advokatfirma med mer ressurser. Og analysen inkluderte heller ikke informasjon om de to advokatene hadde med seg et større lag av advokater inn i rettssalen.
Men selv om de dokumenterte fordelene med god advokaterfaring rimer med forventingene, så kan vi i det virkelige liv ikke komme unna at det er partene selv som velger advokat. Det er vanskelig å vite om parten som allerede har en god sak også velger en advokat med lang og god erfaring. Når vi ikke kjenner dette valget, kan vi ikke med sikkerhet si at parten med den mest erfarne advokaten har større sjanse for å vinne saken.
Men i andre analyser der forskerne klarer å kontrollere bort mulige feilkilder, er konklusjonen likevel den samme: Parten med den mest erfarne advokaten har størst sjanse til å vinne saken.
