Alle søkere må tenke strategisk: hvem andre kan tenkes å søke på denne utlysningen? Vil sterke kandidater fra forrige utlysning melde seg på nytt? Hva kan tolkes ut av Justitiarius’ omtale av søkerne i forrige runde (hvor den korte omtalen har vært offentliggjort siden 2010)? Og ikke minst: hvilken dommer eller dommere skal erstattes i denne utlysningen?

Jurister som sender inn en ny søknad – repetisjonsssøkerne – må være spesielt motiverte. Etter å ha blitt veid og funnet for lett i første runde, søker de igjen. Motivasjonen kan være et ønske om å påvirke retten ved å få gjennomslag for sitt rettspolitiske syn. En høyesterettsdommer gir prestisje, innflytelse og kjendissstatus blant andre jurister. Høyesteretts ressursrike arbeidsmiljø kan være attraktiv dersom arbeidsbelastningen er stor i nåværende jobb. Lønnen er bedre enn i andre dommerstillinger, men likevel noen trinn ned fra hva de store advokatfirmaene betaler.

Får ikke vite

Offentligheten får ikke vite hvorfor jurister søker seg til Høyesterett. Journalister stiller få spørsmål og følger heller ikke opp unnvikende svar. Innstillingsrådet for dommere får motivasjonsbrev fra søkerne, møter dem til intervju, men rådets vurderinger er unntatt offentlighet.

Det vi imidlertid har håndfast informasjon om, er hvem som søker, hvem som blir innstilt og hvem som får embetet. Domstolsadministrasjonen offentliggjør søkerlisten og Innstillingsrådet publiserer listen over innstilte søkere (dl § 55 i). Med ett unntak har innstillingene vært enstemmige. Regjeringen har alltid fulgt flertallets innstilling.

Siden opprettelsen av Innstillingsrådet i 2002 har 72 personer søkt på de tilsammen 18 utlysningene av de 28 dommerembetene. To ganger har et dommerembete blitt lyst ut på nytt. Regjeringen har utnevnt 26 dommere. 21 personer har søkt tilsammen 51 ganger på de utlyste embetene. Hvordan gikk det med de 21 repetisjonssøkerne?

Figuren viser både Innstillingrådets rangeringer (innstillinger) av søkere og utfallet for repetisjonssøkerne. De prikkede vertikale linjene viser tidsfrister i hver utlysning. Atten søkere fikk dommerembetet på første forsøk. Disse er vist med helrøde kuler for kvinner og helblå kuler for menn. Under linjen i den nedre del av figuren vises repetisjonssøkere som Innstillingsrådet ikke innstilte.

Linjene mellom datapunktene knytter sammen repetisjonssøkerne. Små hvite kuler forbundet med mørke linjer viser de åtte søkerne som lykkes etter første forsøk. Små helfargede kuler forbundet med lyse linjer viser de 13 repetisjonssøkere som ikke lykkes.

Andre eller tredje forsøk

La oss følge de åtte søkerne som fikk et embete etter gjentatte søknader. Vi starter i den tredje kolonnen som var den andre utlysningen i 2006. Denne gangen rangerte flertallet i Innstillingsrådet Arnfinn Bårdsen og Wilhelm Matheson etter Hilde Indreberg som ble utnevnt i første forsøk. Ved utlysningen i 2007, søkte Bårdsen igjen og fikk det ledige embetet (han var blitt innstilt på førsteplass av mindretallet i Innstillingsrådet).

Matheson stod klokelig nok over denne søknadsrunden under forventningen om at han ikke ville bli innstilt foran Bårdsen i 2007. Matheson søkte på nytt i 2008 da det var lyst ut hele tre embeter. Han fikk det tredje embetet etter førstegangssøkerne Erik Møse og Bergljot Webster.

Ved utlysningen på tampen av 2009 ble førstegangssøkerne Aage Thor Falkanger og Kristin Normann innstilt på de to utlyste embetene, mens Henrik Bull ble rangert som tre. Bull søkte med en gang i neste utlysning i 2010 og ble rangert foran Ragnhild Noer på de to embetene.

Knut Kallerud som ble innstilt, men havnet utenfor pallen i 2010 fikk embetet på neste mulighet våren 2011. Det kom to søknader på to utlyste embeter, men bare Kallerud innstilt. Da det ledige embetet ble lyst ut på nytt igjen om høsten, ble førstegangssøker Per Erik Bergsjø innstilt som nummer en blant de to søkerne.

Stod over to runder

Det var overraskende ingen søkere til det utlyste embetet etter dommer Liv Gjølstad i 2013. Trolig ønsket ingen menn å sløse med sin uformelle søkekvote og ingen kvinner vil ha et embete uten reell konkurranse. Etter anmodning fra justitiarius Tore Schei ga Justisdepartementet derfor unntak fra Domstolloven § 55 i og tillot anonyme søkere. Ved neste runde i 2014 lå det i tillegg et ekstra embete i potten. Arne Ringnes hadde søkt anonymt og ble innstilt på førsteplass foran Wenche Arntzen, med en avanonymisert Ingvald Falch på tredjeplass. Falch sikret førsteplassen og embetet ved utlysningen av et nytt embete i 2015.

I 2016 var det to utlysningsrunder. Ved den første utlysningen kom Borgar Høgetveit Berg bak Espen Bergh og Cecilie Østensen Berglund som fikk de to embetene, men Berg fikk embetet i den nye utlysningen senere på året.

Erik Thyness fallt utenfor pallen i 2015 og valgte av ulike grunner å stå over de to neste utlysningene. I 2018 ble Thyness rangert foran Kine Steinsvik til de to ledige embetene.

Are Stenvik er den åttende og siste repetisjonssøkeren som foreløpig har nådd fram. Mens det i 2018 var ingen tredjeplass på pallen etter Thyness og Steinsvik, ble nok Stenvik som andre overrasket over Jens Edvin Skoghøys retur til Høyesterett i 2020. Mens Skoghøys søknad i 2020 er et eksempel på hvor vanskelig det er å vite hvilke konkurrenter man får, er det på den annen side klart hvilken høyesterettsdommer som skal erstattes. Da dommer Magnus Matningsdal i 2021 nærmet seg aldersgrensen og hans sko skulle fylles, stod Stenvik over søknadsrunden trolig siden strafferett og straffeprosess ikke var hans sterkeste side. Embetet denne gangen gikk til Knut Erik Sæther som kom fra stillingen som assisterende riksadvokat. Stenvik lykkes ved utlysningen i 2023 og er den eneste søkeren som har fått embetet på tredje forsøk.

Slående trekk

Ved utlysningen av to embeter våren 2023, var det Høyesteretts intensjon å erstatte dommer Kallerud som noe overraskende valgte å fratre tre år før pensjonsalderen, og dommer Kristin Normann som skulle gå av for aldersgrensen våren 2024. Etter at fristen til de to embetene var utløpt, kom nyheten om at dommer Skoghøy skulle takkes av med en sluttpakke fra Høyesterett. Ved neste utlysning av et embete skal Innstillingsrådet finne Normanns etterfølger.

Anette Isachsen Kræmer ble etter utlysningen våren 2023 innstilt på tredjeplass bak de to dommerembetene som gikk til Stenvik og Thom Arne Hellerslia. Mens tre tidligere kvinnelige søkere – Siri Berg Paulsen og Ellen Mo i 2006, og Hanne Harlem i 2016 – ble innstilt uten å komme på pallen, hadde alle tre minst én mannlig søker foran seg fram til sikkert embete. Ingen kvinnelig søker før Kræmer har kommet så nærme uten å nå helt fram.

Et slående trekk i figuren er at med ett unntak er det bare menn som søker et dommerembete igjen (og igjen). Det er uklart hvorfor kvinner som er innstilt utenfor pallen ikke søker igjen.

Et annet trekk er at med unntak av Toril Marie Øie i 2004 og Hilde Indreberg i 2006, har kvinnelige søkere kun sluppet inn i Høyesterett etter å ha blitt rangert bak en mannlig søker.

Et siste trekk er at dersom man ikke innstilt i første runde, er det så langt ingenting som tyder på at man lykkes i å søke igjen.