De fleste vil mene at voldgift er et godt alternativ til tvisteløsning ved de alminnelige domstolene. Det gir partene større frihet til å styre saken, og blant annet mulighet til å velge dommere med spisskompetanse. I tillegg er voldgiftsavgjørelser i praksis endelige, slik at prosessen blir mer tids- og kostnadseffektiv.

En fersk avgjørelse fra Høyesterett synes likevel å vise sterk skepsis fra forsikringsselskapet mot voldgift.

Forsikringsselskapet ville ikke være bundet

Bakgrunnen for saken var at et forsikringsselskap reiste søksmål med krav om regress mot leverandøren av en bølgedemper for erstatningen som forsikringsselskapet hadde utbetalt til kunden. Avtalen mellom leverandøren og kunden bestemte at tvister som sprang ut av leveransen skulle avgjøres ved voldgift. Leverandøren krevde derfor søksmålet avvist, mens forsikringsselskapet hevdet at det ikke var bundet av voldgiftsklausulen.

Spørsmålet for Høyesterett var altså om en avtale om voldgift også gjelder når forsikringsselskapet fremmer regresskrav mot en av partene i avtalen etter å ha dekket tap som den andre avtaleparten (sikrede etter forsikringsavtalen) har lidt.

Mer konkret gjaldt saken tolkingen av voldgiftsloven § 10 andre ledd, om forsikringsselskapets påståtte regresskrav hadde vært gjenstand for «overføring» fra sikrede i voldgiftslovens forstand. Et spørsmål om forsikringsselskapet var bundet av voldgiftsavtalen som det selv ikke var part i.

Sikrer voldgiftsinstituttets effektivitet

Høyesterett konkluderte med at voldgiftsloven § 10 andre ledd må forstås som at voldgiftsavtalen vil følge med ved et partsskifte, selv om grunnlaget for partsskiftet er ulovfestet regress. Dette gjelder i tilfeller der kravet da det oppstod var omfattet av en voldgiftsavtale.

Høyesterett uttalte videre at det stiller seg annerledes der kravet oppstår på tredjemanns hånd, f.eks. der skadelidte krever erstatning direkte fra skadevolders forsikringsselskap etter reglene i forsikringsavtaleloven § 7-6 ved ansvarsforsikring. Etter forarbeidene er dette et «helt selvstendig ansvar overfor skadelidte», og en voldgiftsklausul i forholdet mellom forsikringsselskapet og forsikrede vil ikke være bindende overfor skadelidte ved direktekrav mot forsikringsselskapet

Høyesteretts avgjørelse sikrer at den gjenværende part i avtalen ikke mister retten til å få løst tvister ved voldgift som følge av at den annen part overdrar sin posisjon etter avtalen. Det sikrer voldgiftsinstituttets effektivitet. Et forsikringsselskap kan dermed ikke i regressituasjoner tvinge den andre avtaleparten inn i en langvarig og kostbar domstolsprosess.

Hvorfor skepsis mot voldgift?

Det er uklart hvorfor forsikringsselskapet motsatte seg at regresskravet ble avgjort ved voldgift og krevde at saken ble avgjort av domstolene. Andre saker viser at voldgift kan være et godt alternativ til tvisteløsning for forsikringsselskapene. Et eksempel på det er en nylig publisert avgjørelse fra Nordic Offshore & Maritime Arbitration Association (NOMA) som gjaldt forsikring av skip.

Det er mulig at bakgrunnen for forsikringsselskapets motvilje i saken for Høyesterett er at forsikringsselskapet ønsker å velge prosessform selv. Men kan det kan også være at forsikringsselskapet mener at det er en risiko for at det ikke bare er bundet av voldgiftsavtalen, men hele avtalen mellom partene. Det kan bli kostbart dersom avtalen inneholder ansvarsbegrensninger. Den risikoen bør imidlertid være håndterbar, i landskapet mellom forsikringsvilkårene og forsikringsavtalelovens regler om opplysningsplikt i tiden fremover.