I sommer besluttet Høyesteretts ankeutvalg å henvise en sak som berører varslingsvernet i arbeidsmiljøloven. Bakgrunnen for tvisten er at en tillitsvalgt i Nortura hevder seg utsatt for gjengjeldelse etter varsling. Han hadde noen måneder før han ble omplassert sendt en kritisk epost til ledelsen.

Forhistorien er at den tillitsvalgte ved flere anledninger opp gjennom årene var meddelt reaksjoner for utilbørlig opptreden. I lagmannsretten anførte han at omplasseringen var utslag av et komplott mot ham som ansatt og tillitsvalgt. Eposten som foranlediget omplasseringen, hadde utgangspunkt i en personalsak mellom Nortura og en ansatt i den tillitsvalgtes avdeling.

Annonse

Jurist med interesse for børs og verdipapirmarkedet

Bøddel

Den tillitsvalgte mente Nortura ikke hadde håndtert saken godt, og skrev blant annet:

«Er dette måten Nortura ønsker å fremstå som
Dommer, Jury, Bøddel for sine ansatte???
Så får vi håpe at deres varsler snakket sant. Uskyldig til det motsatte er bevist????»

Frostating lagmannsrett kom i vår til at denne eposten ikke var et «varsel» i lovens forstand, og at det inntrufne derfor uansett ikke var beskyttet av gjengjeldelsesforbudet i loven. Lagmannsretten skrev blant annet:

«E-postens innhold taler samlet sett imot å anse den som et varsel. A brukte ord som «Dommer, Jury, Bøddel for sine ansatte???» og spurte om det var slik Nortura ønsket å framstå. Videre stilte han spørsmålet «Uskyldig til det motsatte er bevist????» og mente at Is metode var «skyldig til det motsatte er bevist». Han mente også at I var «arrogant, ufin, respektløs».

Dette bærer preg av at A skrev e-posten mens han var oppbrakt. Han stilte også spørsmål i meldingen som han underforstått ønsket at Nortura besvarte. I tillegg ba han avslutningsvis G «bidra til forbedring for fremtiden med å ta en prat med I». Avslutningen fratar ikke i seg selv e-posten preget av å være et varsel. Varslingsutvalget framholdt at et varsel kunne beskrives som «det å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen til noen som direkte eller indirekte kan ha myndighet til å gjøre noe med det» (...). Sammen med de øvrige momentene trekker e-postens avslutning likevel i retning av at e-posten ikke er ment eller kan oppfattes som et varsel.»

Varslingvernet

Temaet for saken i Høyesterett blir altså om eposten faller inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om varslingsvern. Arbeidstakeren representeres av LO juridisk ved Jan Arild Vikan, mens arbeidsgiver representeres av NHO ved Aleksander Rød. I sluttinnlegget foran hovedforhandlingen i skriver LO:

«En alminnelig språklig forståelse av begrepet «kritikkverdige forhold», tilsier at det favner bredt. Det ligger ingen begrensning i ordlyden om at det gjelder «alvorlige» kritikkverdige forhold. Begrepet «kritikkverdige forhold i virksomheten» stiller etter ordlyden heller ikke noe krav til at det faktisk foreligger et kritikkverdig forhold. Ordlyden stiller videre ikke krav til at kritikkverdig forhold må tolkes i lys av hva som er av allmenn interesse.»

NHO støtter naturlig nok konklusjonen fra lagmannsretten, og skriver i sluttinnlegget:

«Varslingssituasjonen underbygger et krav til klarhet eller forutberegnelighet for om noe er et varsel. Nortura finner støtte for dette både i forarbeidene lest i sammenheng, systembetraktninger og reelle hensyn. Henvendelser og ytringer som ikke gir slik klarhet vil det etter omstendighetene ikke være naturlig å karakterisere som et varsel. For tillitsvalgte innebærer kravet til en viss klarhet at den tillitsvalgte må kommunisere og være bevist sin dobbeltrolle overfor mottakeren. En henvendelse fra en tillitsvalgt i det avtalebaserte samarbeidet som ikke skiller seg innholdsmessig fra den dialogen partene ellers har, vil ikke være egnet til å sette arbeidsgiver i stand til å forstå at henvendelsen må betraktes og behandles som et varsel.»

Annonse

Vi søker inntil fire juridiske seniorrådgivere til et av Innlandets fremste juridiske fagmiljøer

Fikk ikke være med

Også SMB Norge forsøkte å melde seg på i denne diskusjonen, da organisasjonen meldte partshjelp tidligere i høst. Verken NHO eller LO støttet at SMB Norge skulle få delta, og ankeutvalget kom til at ankeforhandlingen i så fall sannsynligvis ville måtte utvides utover den fastsatte tidsrammen. SMB Norge fikk derfor ikke tillatelse til å delta.

Les: SMB fikk kald skulder i ankeutvalget – nektes status som partshjelp i varslersak

– Vi er bekymret for at denne saken skal føre til en utvidelse av varslerbegrepet. Vi mente SMB kunne tilføre saken mye på vegne av de små og mellomstore bedriftene, ettersom Nortura er et veldig stort selskap. Mindre bedrifter, som ofte ikke har HR-avdelinger og slike ting, er enda mer avhengig av forutberegnelige regler enn de store, sa Nicolay Skarning til Rett24 i forbindelse med avslaget.

Lagmannsrettens avgjørelse finner du her.