Fredag 6. oktober klokken 09 legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år. De siste månedene har det jevnlig vært dryppet «lekkasjer» om hvem som kal få mer penger. På justisdepartementets budsjett er det imidlertid kun kommet to nyheter, ifølge NTBs siste oversikt:
- Det vil bli satt av 137 millioner kroner til rehabilitering av Bergen tinghus. Dermed kan det enorme prosjektet, med en total ramme på 1,18 milliarder kroner, i det inste komme i gang.
- Det vil også blir satt av 55 millioner kroner til opprettelse av en egen avdeling for innsatte med alvorlige psykiske helseutfordringer ved Skien fengsel, som er omgjort til et rent kvinnefengsel.
Salærrådet
To sentrale poster det ikke er lekket noe om, er hvor mye som settes av til rettshjelp, og hvor mye som settes av til investeringer i domstolene.
Status for salærsatsen, er at advokataksjonen i 2022 førte til opprettelsen av et nytt, uavhengig salærråd. Dette rådet skal gi ikke-bindende anbefalinger til departementet om hva som bør være nivået rettshjelpsatsen. Anbefalingen som regjeringen nå skal forholde seg til kom i fjor høst, og den var at satsen burde løftes med nesten 250 kroner, til 1383 kroner. Det vil i så fall innebære en massiv økning sammenlignet med de foregående årene. Forslaget ble beregnet å ha en prislapp på nesten 400 millioner kroner.
Ble justert i vår
Siden den gang har regjeringen skrudd satsen opp med 40 kroner i revidert nasjonalbudsjett, til 1180 kroner, men avstanden til anbefalingen fra salærrådet er svært lang.
– Vi er godt fornøyde med anbefalingen. Det er første gang vi får en kvalifisert og uavhengig vurdering av hva som vil utgjøre en bærekraftig rettshjelpssats. Salærrådets vurderinger understøtter de rettssikkerhetsutfordringer vi har adressert ovenfor en lang rekke justisministre gjennom mange år, uttalte leder i Advokatforeningen Jon Wessel-Aas, i fjor høst.
Salærrådet ledes av høyesterettsdommer Arne Ringnes, som har med seg professor Karen Helene Ulltveit-Moe fra Økonomisk institutt i Oslo og lagdommer Per Jordal.
Ansettelsesstopp
For domstolenes del er status at budsjettøkningen det siste året ikke har vært nok til å kompensere for kostnadsøkningene til drift. Domstolene har siden den gang gjennomført en slags ansettelsesstopp, der vakante embeter bare unntaksvis lyses ut. Rettssteder med fire eller færre dommere er skjermet.
– Vi fikk et svært krevende budsjett da Stortinget vedtok årets statsbudsjett. Dette gjør situasjonen litt lettere, men det vil fortsatt være nødvendig med svært stram styring av økonomien. Vi ser derfor ikke at revidert nasjonalbudsjett får konsekvenser for ansettelsesstoppen og praktiseringen av denne, sa direktør i Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke i vår, i forbindelse med revidert
.jpg.jpeg?quality=85)