Å nekte en kunde forsikring, er ikke noe selskapene har adgang til sånn helt uten videre. Forsikringsavtaleloven har imidlertid en generalklausul, som gir selskapene adgang til å kaste ut eksisterende kunder dersom «særlige grunner» gjør det «rimelig». Det er denne If Skadeforsikring viste til, da de i 2019 og 2020 sa opp to separate kundeforhold:

  • Den ene avtalen gjaldt forsikring av to klubblokaler i Farsund på Sørlandet og ved Son utenfor Oslo. Begge lokalene eies av en «supporterklubb» til Hells Angels.
  • Den andre avtalen gjaldt forsikring av klubblokalet til Hells Angels Bergen i Bergen.

Annonse

Er du vår nye jurist innen selskapsbeskatning?

Sted: Steinkjer

Søknadsfrist: 2025-02-23

Null gehør

I oppsigelsen skrev If:

«If har som grunnleggende policy at vi ikke tilbyr forsikring der vi har grunn til å tro at forsikringstaker/sikrede i større eller mindre grad er involvert i organisert kriminalitet. Herunder ønsker man ikke å tilby forsikring til de som av bl.a. politiet er omtalt som 1% MC-klubber. En av de MC-klubber som er eksplisitt er nevnt i denne sammenheng er nettopp Hells Angels.

Bakgrunnen for denne policy skyldes både den økte risiko som følger av deres virksomhet, rivalisering/konflikter mellom grupperinger, men også faren for at forsikringsselskapet kan bli involvert i forhold som innebærer hvitvasking av ulovlige midler.»

MC-klubbene har siden gått rettens vei for å få kjent Ifs beslutning ulovlig – så langt med stort hell. Hverken Finansklagenemnda eller domstolene har gitt selskapet medhold.

Lovlige organisasjoner

Borgarting lagmannsrett avgjorde saken om lokalene i Vestby og Farsund like før sommeren, mens Gulatings dom om lokalene i Bergen kom nå helt nylig. Der skriver lagmannsretten:

«En generell henvisning til Ifs samfunnsansvar og selskapets omdømme for å avbryte forsikringsforholdet etter fal. § 3-5 andre ledd, vil etter lagmannsrettens syn være i strid med forsikringstakers vern etter bestemmelsen. I vår sak foreligger ingen opplysningssvikt, og det er heller ikke tale om brudd i tillitsforholdet mellom selskap og forsikringstaker. Ei heller er det sannsynliggjort at risikobildet er vesentlig endret etter at forsikringen ble tegnet i 2010. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at motorsykkelklubben endret status til Hells Angels etter tegningstidspunktet. Klubben ble innlemmet i Hells Angels allerede i 2011, mens If først endret sin interne policy i 2019. Under enhver omstendighet er Hells Angels en lovlig forening. Lovgiver har innført bestemmelser som gir hjemmel for å forby kriminelle sammenslutninger, men straffeprosessloven § 222 e er ikke benyttet ovenfor Hells Angels. Det kan ikke legges til grunn at foreningen er en kriminell sammenslutning, og sammenholdt med den grunnlovfestede forenings- og forsamlingsfriheten, kan det ikke konkluderes med at forsikringsinteressen ikke fortjener rettsordenens beskyttelse.»

– Lagmannsrettens resultatet var ikke særlig overraskende. Samtidig er vi enig i at saken reiser rettslige interessante og prinsipielle spørsmål, og vi ser ikke bort fra at saken slipper inn i Høyesterett dersom den ankens, sier Marius Wesenberg, som sammen med Sebastian Apelseth representerte MC-klubbene i Gulating.

Ankes

Og anket blir den. Ifs prosessfullmektig i begge sakene, Nora Lund Lefdal, sier at avgjørelsen fra Borgarting allerede er anket til Høyesterett, og at den ferske avgjørelsen fra Gulating skal samme vei.

– Bakgrunnen for dette er at If mener at lagmannsrettens rettsanvendelse knyttet til forsikringsavtaleloven § 3-5, 2. ledd er feil. Retten har lagt til grunn en for snever tolkning av begrepet «særlige grunner». Hells Angels er en organisasjon som av myndighetene anses for å drive med organisert kriminalitet og inneha betydelig fryktkapital. Forsikringskundenes tilknytning til denne organisasjonen, og bruken av de forsikrede bygningene, utgjør etter Ifs syn en «særlig grunn». If kan ikke være forpliktet til å legitimere et kriminelt motorsykkelmiljøet ved å forsikre klubbhuset, skriver Lefdal i en epost til Rett24.

Hun mener saken har prinsipiell og praktisk betydning for forsikringsbransjen.

– Det foreligger ikke rettspraksis knyttet til § 3-5, annet ledd, annet enn fra de aktuelle sakskomplekser. Praksis fra Forsikringsklagenemnda omhandler i det vesentlige forhøyet risiko for skade, skriver efdal.

I anførselen til lagmannsretten skrev If:

«Tilknytningen til 1 % miljøet utgjør en fare for at If medvirker til hvitvasking ved å motta forsikringspremie og i forbindelse med et eventuelt skadeoppgjør. Den enkelte medarbeider i If risikerer også å bli gjort strafferettslig ansvarlig ved å medvirke til eventuell hvitvasking, jf. straffeloven §§ 337-340.»

«1 %-miljøet» er en betegnelse på såkalt «lovløse» klubber. MC-klubbene selv avviser denne betegnelsen, og fremholdt i lagmannsretten at klubbens penger kommer fra medlemmenes egne, fullt lovlige inntekter fra arbeid og trygd.