If Skadeforsikring tapte compliance-tvist om kontraheringsplikt

Av hensyn til hvitvaskingsreglene ønsker If Skadeforsikring å si opp forsikringsavtalen med to oppdrettsselskaper. Selskapene driver produksjon av settefisk og yngel til oppdrett av laks og ørret, og sier de i praksis vil måtte innstille all drift dersom de ikke får beholde lovpålagte yrkesskade- og bilansvarsforsikringer.

Ifs begrunnelse var at selskapet anså det uklart hvem som egentlig eide selskapene. If har etter hvitvaskingsreglene plikt til å gjennomføre kundetiltak, og mener dette ikke kan la seg gjøre dersom de ikke er sikre på hvem som er eiere. Selskapene begjærte i fjor midlertidig forføyning mot oppsigelsen, en sak som gikk helt til Høyesterett.

Les: If vant frem i Høyesterett om kontraheringsplikt og hvitvasking

Ikke proforma

Der vant If frem, men etter avtale mellom partene har kundeforholdet likevel blitt opprettholdt, i påvente av at den underliggende hovedtvisten skulle bli behandlet i Oslo tingrett. Det skjedde i august, og mandag kom dommen: Tingretten mener If har den informasjonen selskapet trenger, og at selskapet derfor verken har rett eller plikt til å avslutte kundeforholdet.

Kjernen i saken er at If mener det er skjedd et proforma salg av selskapene. Det er Oslo tingrett ikke enig i:

«Det foreligger etter rettens syn ikke grunn til å betvile at det formelle eierskapet etter overdragelsen av aksjene også gjenspeiler de reelle eierforholdene. Retten finner det sannsynliggjort at Agaqua er eier av saksøkerselskapene, og at Geirulv, som eier av aksjene i Agaqua, er saksøkerselskapenes reelle rettighetshaver. Etter rettens vurdering er det disse opplysningene hvitvaskingsloven § 13 pålegger saksøkte å legge til grunn etter gjennomføringen av kundetiltak etter hvitvaskingsloven § 24 andre ledd. Saksøkte har etter rettens syn feilaktig lagt til grunn aksjeoverdragelsen var proforma og at det ikke kunne gjennomføres kundetiltak knyttet til eierskap og reelle rettighetshavere til kundeselskapene i mars 2023. Slik retten ser det forelå dermed heller ingen plikt etter hvitvaskingsloven § 24 fjerde ledd, jf. andre ledd, for saksøkte til å avvikle kundeforholdene i mars 2023. Saksøktes varsler av 25. mai 2023 om opphør av saksøkernes forsikringer savner rettslig grunnlag og er dermed ugyldige.»

– Vi må nå lese dommen nøye og vurdere om den skal ankes. Vi registrerer at Oslo tingrett i denne avgjørelsen har lagt til grunn en helt motsatt vurdering av hva tingretten gjorde i forføyningssaken, og også en annen tolkning av beviskravet knyttet til hvem som er reelle rettighetshavere i et kundeselskap, sier Kristin Eide Gotfredsen, som har representert If i saken.

Ingen erstatning

Opppdrettselskapenes styreleder Arne Geirulv sier det var svært viktig å bli hørt med at overdragelsen er reell.

– Den uriktige pro forma-påstanden fra If har hatt betydelige skadevirkninger for selskapene, utover selve tvisten. Blant annet trakk revisor seg i kjølvannet av forføyningstvisten mot If, og vi har heller ikke fått på plass ny revisor som følge av den usikkerheten pro forma-beskyldningene har skapt. Jeg håper at denne tydelige og grundige dommen nå vil kunne bidra til å få på plass ny revisor, slik at virksomhetene og de 38 arbeidsplassene kan reddes, skriver Geirulv i en pressemelding.

Selskapene krevde også erstatning for tapte inntekter som følge av tvisten, men tingretten mener Ifs handlinger i saken var erstatningsbetingende.  Selskapenes advokat, Roger Sporsheim, mener det er et tankekors at en kunde som bestrider avviklingen må bruke så store ressurser for å for å forsvare seg.

– I denne saken har mine klienter måttet begjære midlertidig forføyning for å beholde forsikringene inntil avviklingen kunne prøves rettslig, og kjempe i tre rettsinstanser, før hovedsaken i det hele tatt kom opp for tingretten. Banker, forsikringsselskap og andre rapporteringspliktige har tilnærmet ubegrenset med ressurser, men dette er ikke nødvendigvis tilfelle for kundene. Man kan derfor stille spørsmål ved hvor mange urettmessige avviklinger som aldri prøves for domstolene, fordi kundene ikke har ressurser til å kjempe imot, sier Sporsheim.