Ikke gi etter for LOs krav

Artikkelforfatterne representerer to klienter som har levert klage til ESA over den nye lovgivningen om innleie fra bemanningsforetak

Det er nå forbudt å leie inn ansatte fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter. Forbudet omfatter typisk prosjektarbeid, sesongarbeid osv.

Unntak finnes for bedrifter som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. Det må i så fall inngås avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder.

Arbeids- og inkluderingsministeren har i et svar til Anna Molberg (H) 13. februar fastslått at en avtale om innleie kan inngås med enhver tillitsvalgt i virksomheten, så lenge den tillitsvalgte representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder. Vi er enige i denne vurderingen.

LO ber statsråden om å snu

Statsrådens svar er klart. LO har likevel i et brev 21. mars bedt om en «klargjøring» av svaret. Realiteten i dette er at LO ber statsråden om å skifte standpunkt.

LO hevder at kun tillitsvalgte i fagforeningen som er part i tariffavtalen har kompetanse til å inngå avtale om innleie. LO mener altså at tillitsvalgte for andre fagforeninger eller for uorganiserte ansatte ikke er «tillitsvalgte». Som støtte for dette viser LO særlig til noen uttalelser i forarbeidene og til eldre juridisk teori.

Til illustrasjon kan vi ta et eksempel hvor en bedrift har 100 IT-ansatte der 40 % av dem er organisert i og har tariffavtale med LO, mens 5 % er organisert i NITO. Det er tre tillitsvalgte som til sammen representerer alle: én fra LO, én fra NITO og én for de uorganiserte. Samtlige tillitsvalgte mener det er riktig og nødvendig å leie inn noen få IT-ansatte fra et bemanningsbyrå.

Vi mener at reglene må forstås slik at de tillitsvalgte her kan inngå avtale om innleie, selv om den tillitsvalgte i LO ikke representerer et flertall. Med LOs forståelse vil dette ikke være mulig siden LO ikke representer et flertall.

Hvem er tillitsvalgt?

Gjennomgående sikter begrepet "tillitsvalgte" til representanter for de ansatte, uavhengig av om disse tilhører en fagforening eller ikke. Vi mener at tillitsvalgte skal forstås på samme måte etter innleiereglene.

Ordlyden taler klart for at begrepet omfatter mer enn fagforeninger med innstillingsrett. Det står ikke et ord i bestemmelsen om at det kun er tillitsvalgte i en bestemt fagforening som omfattes. Videre sies det uttrykkelig at det avgjørende er at de tillitsvalgte «til sammen» må representere et flertall av de aktuelle ansatte. Denne formuleringen er unaturlig hvis det kun var arbeidstakeren som er tillitsvalgt i fagforeningen som er part i tariffavtalen som skal regnes som tillitsvalgt, slik LO hevder. Det burde derfor vært presisert direkte i bestemmelsen om det var meningen å stille et krav om at avtalen måtte inngås med en representant for de organiserte.

Det er også flere uttalelser i forarbeidene som støtter at alle tillitsvalgte har anledning til å inngå avtale om innleie. Departementet viser bl.a. til at det er «grunn til å tro at virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtaler generelt er seriøse og profesjonelle». Forarbeidene presiserer også at det stilles krav til hvem som er part i den «underliggende» tariffavtalen, men omtaler ikke noe tilsvarende krav til hvilke tillitsvalgte som «til sammen» kan inngå avtale om innleie. Det ville vært naturlig hvis det var bestemte krav til hvem som var avtalepart på arbeidstakersiden.

LO viser ellers til en uttalelse i forarbeidene om at tillitsvalgte i fagforeningen med innstillingsrett kan konferere med sin fagforening. Denne enkeltuttalelsen kan etter vårt syn ikke tilsidesette lovens klare ordlyd, som understøttes av andre uttalelser i forarbeidene og den normale forståelsen av begrepet tillitsvalgt i arbeidsmiljøloven. Uttalelsen underbygger uansett ikke at foreningen med innstillingsrett må ha flertall alene.

Må ikke gi etter

Vi mener også at statsrådens syn gir den mest fornuftige løsningen.

Reglene er først og fremst laget av hensyn til de ansatte og ikke for LO. Virksomheter som har tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett er «seriøse og profesjonelle». Der hvor en slik virksomhet og tillitsvalgte som representerer et flertall av de ansatte mener at det er riktig å inngå en avtale om innleie, bør dette være tilstrekkelig.

Alle ansatte har også rett til å la seg representere, uavhengig av om de er organiserte eller ikke. En grunnleggende del av organisasjonsfriheten er retten til ikke å være organisert. Også dette underbygger vårt syn.

LOs forståelse vil kunne føre til at unntaket nærmest blir illusorisk. Mange virksomheter er bundet av tariffavtaler med fagforeninger med innstillingsrett, uten at et flertall av de ansatte er medlemmer. Dette var også en av hovedgrunnene til Molbergs spørsmål til statsråden, som det ble gitt et klart svar på.

Statsråden må ikke gi etter for LOs krav.