Har Høyesterett misforstått EMD? Har Høyesterett angitt feil terskel for omsorgsovertakelser? I uttalelser til Rett24 indikeres det at Høyesterett kan ha misforstått EMDs storkammerdom i Strand Lobben-saken. Uttalelsene legger til grunn at EMDs krav om «very exceptional circumstances» bare gjelder for tvangsadopsjon, og ikke for omsorgsovertakelse. Vi skal ikke her gå inn på alle sider ved Høyesteretts kjennelse. Vi mener likevel at det er viktig å påpeke at terskelen for omsorgsovertakelse etter EMDs praksis faktisk er så høy som Høyesterett enstemmig har lagt til grunn – Høyesterett har ikke misforstått.
Vi bistod mor i saken og vant fullt frem med vårt syn, og er derfor neppe helt uavhengige. Men vår sak gjaldt tvangsadopsjon, så spørsmålet om terskelen for omsorgsovertakelse kom ikke helt på spissen i vår sak. Etter vår oppfatning er det likevel klart at det omtalte avsnittet i Strand Lobben-dommen (avsnitt 207) omhandler de alminnelige utgangspunktene for omsorgsovertakelse. Dommen er bygget opp på vanlig måte, der EMD først redegjør for «general principles». Særlig i en storkammersak som Strand Lobben var det derfor helt naturlig at EMD startet bredt og først gjorde rede for vilkårene for omsorgsovertakelse, før man fortsatte med de enda strengere vilkårene for tvangsadopsjon. I Strand Lobben-dommen omhandler derfor avsnitt 207 og 208 klart nok omsorgsovertakelse. Dette fremgår tydelig av innledningen til avsnitt 208::
«Another guiding principle is that a care order should be regarded as a temporary measure, to be discontinued as soon as circumstances permit, and that any measures implementing temporary care should be consistent with the ultimate aim of reuniting the natural parents and the child».
Som man ser snakkes det her om en «care order» – altså en omsorgsovertakelse – og det viktige prinsippet om at enhver omsorgsovertakelse skal være midlertidig omtales som «another guiding principle» vedrørende omsorgsovertakelse. Den sentrale formuleringen i avsnitt 207 om «very exceptional circumstances» er da også hentet fra en dom som gjaldt omsorgsovertakelse og samvær, og ikke tvangsadopsjon (Gnahoré mot Frankrike). Det er først i avsnitt 209 at EMD går over til de enda strengere vilkårene for tvangsadopsjon, og dette tematiske skillet markerds tydelig i innledningen til avsnitt 209: «As regards replacing a foster home arrangement with a more far-reaching measure such as deprivation of parental responsibilities and authorisation of adoption.», og her er vilkårene altså enda strengere («overriding requirement»).
Vi er sikker på at Høyesteretts kjennelse i storkammersaken kommer til å føre til endringer av norsk praksis, slik Høyesterett så klart signaliserer behov for. Da er det imidlertid viktig å klargjøre at Høyesterett ikke har misforstått terskelen for omsorgsovertakelse; det kreves «very exceptional circumstances».
