Artikkelforfatteren er medlem av Den Norske Advokatforening
Over en lengre periode har Advokatforeningen blokkert gjennomføringen av straffesaker i Høyesterett. Advokater skal ikke påta seg forsvareroppdrag. Dette er en rettferdig lønnskamp, får vi høre. Gjennom aksjonen skal Advokatforeningen tvinge fram en økning av de benefiserte satsene. En kamp for rettssikkerheten, er gjennomgangstonen.
Ja, er det det? Blir rettssikkerheten ivaretatt ved at vår øverste domstol ikke får mulighet til å gjennomføre avviklingen av straffesaker. Går aksjonen utover advokatene? De advokater som er «tatt ut» for å aksjonere, rammes ikke økonomisk. De påtar seg forsvareroppdrag for både tingretter og lagmannsretter. Flere av de har også godt betalte sivile oppdrag. Får gjennomføringen betydning for dommerne i Høyesterett? De fortsetter sitt arbeid og blir ikke skadelidende økonomisk av at Advokatforeningen opptrer som en selvutnevnt ivaretager av rettssikkerheten. Rammes staten økonomisk? Intet tyder på det.
Staten er ikke arbeidsgiver
Hvem blir da rammet? De personer som ikke får avsluttet sine saker fordi Advokatforeningens hjerte banker sterkere for medlemmenes interesser enn de personer som har saker som ikke blir ferdigbehandlet i Høyesterett. Det er intet kritikkverdig i å være opptatt av sine medlemmer. Men da må det sies med rene ord, og ikke dekke seg bak bekymringen for at rettsstaten forvitrer fordi de benefiserte satsene er for lave.
Dette er ingen streik hvor arbeidstager nekter å stille sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver. Staten er ikke arbeidsgiver for advokatene som nekter å påta seg forsvareroppdrag. Dette er en aksjon for å få høyere salær for visse typer oppdrag.
Det kan være legitimt å nekte å utføre oppdrag fordi godtgjørelsen er for lav. Det må den enkelte advokat selv avgjøre. Det er intet som tyder på at det er problematisk å få advokater til å søke på stillingen som fast oppnevnt forsvarer for tingrett og lagmannsrett. Det ville i såfall ha vært en god indikator på om advokatene som arbeider med benefiserte saker, er underbetalte, hva nå enn det vil si.
Markedet fungerer
Advokatforeningen har ikke vært villig til å se om noe kan gjøres med de høye advokatsalærene som forretningsadvokatene opererer med. Her er det markedet som styrer, får vi høre. Det er greit å ta 4-6.000 kroner pr time når markedet er villig til å betale så mye.
Snu på argumentasjonen: Er problemet at de benefiserte satsene er på kr 1121, eller at det finnes advokater som er villig til å ta seg oppdrag for denne timeprisen? Ville ikke rettsstaten stått overfor en betydelig utfordring dersom advokatdekningen i landet var så lav at advokater ikke var interessert i å påta seg oppdrag for denne godtgjørelsen?
Og nå: At advokater påtar seg oppdrag hvor det er det offentlige som står for godtgjørelsen – er ikke det et uttrykk for at markedet fungerer? Det markedet som foreningen hyller i andre sammenheng.
Advokatforeningen opptrer på en uverdig måte
Dagens ordning er ikke en rettsstat verdig, uttaler foreningens leder til Rett24. Jo, dagens ordning er en rettsstat verdig, ved at størrelsen på de benefiserte satsene er et resultat av en omfattende budsjettprosess i Stortinget. Det er Advokatforeningen som opptrer på en uverdig måte når den blokkerer straffesaksbehandlingen i Høyesterett gjennom en aksjon som rammer de mange som etter hvert ikke får sine straffesaker behandlet.
Oppfordringen er derfor: Avslutt blokkeringen av saker for Høyesterett. Innse at fastsettelse av de benefiserte satsene er et utslag av en politisk prosess som Advokatforeningen kan påvirke, men ikke endre.
