Torsdag vedtok flertallet i transportkomitéen på Stortinget, mot stemmene fra regjeringspartiene, å be Høyesterett om en rådgivende uttalelse. Med mindre noe helt uforutsett skulle skje, vil komitéens innstilling bli vedtatt av stortingsflertallet. Det vil si opposisjonen pluss FrP.

I så fall vil det bli første gang denne grunnlovsbestemmelsen benyttes siden 1945. Spørsmålet komitéen ønsker å stille lyder:

«Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke?».

Men hva slags saksbehandlingsregler gjelder egentlig for en slik betenkning? Ingen, viser det seg.

Annonse

Legal Advisers - Legal & Executive Affairs

Gammel praksis

Det eneste Høyesterett har å lene seg på, er praksis fra en tid fryktelig langt fra vår egen. De sju av de totalt ni betenkningene Høyesterett tidligere har avgitt stammer fra tiden før parlamentarismen. Høyesterett står med andre ord relativt fritt til å håndtere dette slik retten selv måtte ønske.

Justitiarius Toril M. Øie sier til Rett24 at spørsmålet vil bli behandlet av Høyesterett i plenum

– Jeg nevner for ordens skyld at spørsmålet om å innhente Høyesteretts betenkning ikke formelt er vedtatt ennå – komiteens innstilling skal behandles av Stortinget. Det er i dag ingen særlige lovregler som bestemmer hvordan Høyesterett skal behandle en eventuell stortingsbeslutning om å innhente en rådgivende betenkning etter Grunnloven § 83. Stortinget har sjelden innhentet slik betenkning fra Høyesterett. På bakgrunn av tidligere lovregler, er det imidlertid praksis for at betenkningen gis skriftlig og av det samlede Høyesterett. Det var også den praksis som ble fulgt siste gang Høyesterett ga en rådgivende betenkning i 1945, som gjaldt spørsmål om funksjonstiden til det sittende Storting etter andre verdenskrig, sier Øie.

Rett24 har spurt Øie om det vil bli mulighet for kontradiksjon rundt betenkningen. Spørsmålet om tilknytning til EUs organer er som kjent en politisk ganske brennbar problemstilling, der man kan anta at mange aktører vil ha sterke meninger. Vi har imidlertid ikke lykkes med å få noen kommentar til dette, verken av bekreftende eller avkreftende art.

– Bør tenke annerledes

Førsteamanuensis ved UiO Stian Øby Johansen, sier denne typen prosesser tidligere har vært lukkede, men at man man bør tenke annerledes om dette i dag enn i 1945.

stian øby jogansen inne.jpg
Stian Øby Johansen forsker ved sjøretten i Oslo.

– Det er 75 år siden sist Høyesterett avga en betenkning etter Grunnloven § 83. Siden den gang har vi ellers i Europa fått mange eksempler på konstitusjoner med lignende adgang til å innhente uttalelser om juridiske spørsmål fra domstolene, hvor innlegg fra parter og andre interesserte er en selvfølge. Derfor er det ikke gitt at vi i Norge bør benytte den samme, lukkede prosessen som i 1945. Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp for enhver rettsprosess, sier Johansen.

Han peker på det i andre land, for eksempel Tyskland, er tradisjon kontradiktoriske prosesser ved rådgivende uttalelser.

– Sett med dagens øyne virker en eller annen form for muntlig eller skriftlig forhandling, hvor de ulike interessene kommer til ordet, uunnværlig. En mulig innvending er at det står «betenkning» i § 83, ikke «dom», men det er liten tvil om at Høyesteretts syn på et såpass prinsipielt spørsmål vil få svært stor rettskildemessig vekt. Prosessen bør reflektere dette, sier Johansen.

Han mener Høyesterett selv bør ha en kompetanse til å vedta et prosessreglement, ettersom Stortinget ikke har gjort det.