Nå har Høyesterett besluttet å slippe spørsmålet inn til behandling i avdeling.
Bakteppet er at vi i Norge ikke har noen egen hjemmel knyttet direkte til inndragning av kjøretøyer fra trafikklovbrudd, slik de har innført blant annet i Danmark. Danskene vedtok i 2021 en bestemmelse som gir politiet adgang til å beslaglegge biler til fordel for statskassen, ved såkalt «vanvidskørsel». Det vil si svært høy hastighet eller veldig høy promille.
– Vi er nådd et punkt, der vi er nødt til å gjøre noe med vanviddsbilismen. Det er mennesker som mister livet fordi andre kjører fullstendig idiotisk, uttalte Christian Berthelsen ved Rigspolitiets Nationale Færdselscenter til DR.
Organisert kappkjøring
De senere årene har det vært en rekke tilfeller av organisert kappkjøring på større veier rundt Oslo-området. Deltakerne har avtalt stedet på forhånd, og bruker gjerne biler til å blokkere påkjørselsramper til hovedveien, for å gi deltakerne friere bane.
Det var dette som skjedde på E18 mellom Drammen og Lier i den 9. juni i fjor, da en sivil politibil måtte opp i 200 kilometer i timen for å henge på gjerningsmannen. En rekke tilskuere hadde da samlet seg på en bro i nærheten.
– Vi håper å sende et kraftig signal til dem som tenker på å kjøre på en slik måte. Her snakker vi om en sak hvor man sperrer E18, har kappkjøring og stikker av fra politiet med en gjennomsnittsfart på 211 km/t over en svært lang strekning. Det er hasardiøs kjøring. Vi vet det ikke er første gang det er kappkjøring – og den sporten vil vi til livs, uttalte politifullmektig Haldis Framstad Skaare til NRK Buskerud, da inndragningen ble behandlet i tingretten.
– Bør vises varsomhet
I mangel av en spesialbestemmelse lik den i Danmark, valgte påtalemyndigheten å ta i bruk den ordinære hjemmelen for inndragning av gjenstander som er brukt i straffbare handlinger. Forarbeidene til denne bestemmelsen er fra 80-tallet, og sier at «det bør vises varsomhet med å foreta inndragning av kjøretøy som reaksjon ved promillekjøring, eller andre trafikklovbrudd». Varsomheten ble begrunnet i at slik inndragning vil kunne slå veldig ulikt ut, ut fra kjøretøyets verdi.
Justiskomitéen tilføyde imidlertid at man særlig kunne se for seg inndragning av kjøretøy overfor «den som gang på gang begår grove, farlige overtredelser i trafikken, og som derved utgjør en stadig livsfare for andre og seg selv».
Høyesterett var innom spørsmålet så langt tilbake som i 1991, da den idømte inndragning for en del av verdien av motorsykkel som var brukt i ekstremt høy fart. Men ikke selve sykkelen.
Fikk medhold
Da Lier-saken ble behandlet i Borgarting i januar, skrev lagmannsretten:
«Lagmannsretten finner at verditapet som inndragningen representerer for A, anslagsvis i størrelsesorden 25 000 – 45 000 kroner, avhengig av bilens eksakte salgsverdi, ikke er uforholdsmessig sett hen til behovet for å reagere strengt mot den type særskilt farlig, uvettig og hensynsløs kjøring som A har gjort seg skyldig i, de andre reaksjonene som er idømt og de konkrete konsekvensene for A.»
Lagmannsretten kom dermed til samme resultatet som tingretten, nemlig at bilen, en lånefinansiert og pantsatt BMW 300, kunne inndras. Den 20 år gamle sjåføren er fra tingretten rettskraftig dømt til 60 dagers fengsel og 38 måneders inndragning av førerkortet, men har anket over inndragningen.
Det er med andre ord kun spørsmålet om inndragning ankeutvalget har fremmet til behandling.
Bestrider hjemmelen
– Min klient er svært fornøyd med at Høyesterett har besluttet å ta saken til behandling. Man kan ikke se at det, etter någjeldende rettspraksis, er anledning til å inndra bilen. Politi og påtale har aktivt gått ut med et ønske om å kunne gjennomføre inndragning oftere, og det er åpenbart et behov for å få en rettslig avklaring, sier forsvarer i saken, Tom-Daniel Karlstad.
Han mener spørsmålet blant annet blir om kjøring som dette fører til «stadig livsfare», slik forarbeidene fra 80-tallet viste til.
– I vår sak er dessuten klienten i tillegg idømt ubetinget fengsel i 60 dager og tap av førerrett i 38 måneder. Det er ikke forsøkt andre lempeligere midler, slik som bruktforbud eller avskilting. Når det ikke er forsøkt andre lempeligere midler blir det fort et spørsmål om inndragning vil være påkrevd for å sikre en effektiv håndheving av straffebudet, sier Karlstad.
