«Mun sprengen rådhusa» sa tiltalte på telefonen til en ansatt på rådhuset i Karasjok, i frustrasjon over ikke å bli satt over til ordføreren personlig.
I Indre Finnmark tingrett ble han frikjent for trusler, og da ankesaken skulle berammes, krevde han at den ble holdt med meddommere fra Finnmark lagsogn. Hålogaland lagmannsrett har imidlertid ikke noe fast rettssted i Finnmark, og ville holde saken i Tromsø, grunnet reiseveien til aktørene.
Det har vist seg lettere sagt enn gjort.
Først anket mannen beslutningen om holde saken i Tromsø til Høyesterett. Der ble anken forkastet, om enn med skarp kritikk av at domstolen ikke kan tilby noe fast rettssted i Finnmark.
Les: Mannen som krevde ankesaken holdt i Finnmark tapte i Høyesterett
Da saken så omsider skulle gjennomføres sist uke, ble det bråstopp nok en gang. Forsvarer og en tolk fra Oslo, vitner fra Tana, aktor fra Kirkenes og sju dommere fra ulike trakter av Troms møtte opp i Tromsø. Men ikke tiltalte.
Aktor mente saken kunne fremmes i tiltaltes fravær, men forsvarer John Christian Elden påpekte at innkallingen til ankeforhandling var oversendt på norsk, ikke på samisk. I tillegg sto det i innkallingen at anken ville bli forkastet dersom han ikke møtte, noe som muligens kunne virke forvirrende. Tiltalte hadde nemlig ikke anket, det var det påtalemyndigheten som hadde gjort. Mannen ble jo frikjent i tingretten, så en forkastet anke ville han neppe ha noe imot.
Retten mener innkallingen skulle vært skrevet på samisk. Sammenholdt med den ulogiske advarselen om konsekvensen av fravær, førte det til at den tiltalte samen ble vurdert å ha gyldig fravær, slik at saken måtte utsettes. Lagmannsretten skriver:
«I dette tilfellet ble stevningen/innkallingen til ankeforhandling forkynt ved postforkynning. Tiltalte har signert og returnert denne innen fristen. Lagmannsretten har likevel kommet til at ankeforhandlingen skal utsettes da tiltalte har gyldig fravær.
Teksten i innkallingsbrevet er på norsk. (...) Sameloven § 3-4, jf. domstolloven § 136a, gir utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet og omfatter også politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet. Sameloven § 3-4 er imidlertid ikke gitt anvendelse for forkynnelser av innkalling til ankeforhandling. Lagmannsretten bemerker imidlertid at det i et tilfelle hvor den tiltalte er samisktalende, har avgitt politiforklaring på samisk og hvor hovedforhandlingen i tingretten foregikk med samisk som forhandlingsspråk, må dokumenteres at forkynnelsen av stevningen er gjort på en måte som tiltalte forstår.
Videre må innkallingens innhold ikke være egnet til å fremkalle en villfarelse hos tiltalte. (...) Det er på det rene at tiltalte ble frifunnet i tingretten og at det er påtalemyndigheten som har anket. Det som fremgår om avvisning av anke er i dette tilfellet, sammenholdt med det forhold at tiltalte er samisktalende, egnet til å fremkalle slik villfarelse hos tiltalte, at det må regnes som gyldig fravær.»
– De har oversett at det var politiets egen anke, og at saken hører hjemme i samisk rettsområde selv om den var flyttet til Tromsø, i strid med domstollovens forutsetning om Finnmark som egen rettskrets. Det virker som om det norske justissystemet ikke er spesielt flinke til å ivareta samefolkets rettigheter i rettspleien, og det var fornuftig av lagmannsretten å gripe inn og nekte saken videre behandlet nå så lenge hans rettigheter av overkjørt av politiet, sier forsvarer John Christian Elden.
