Innstillingsrådet åpner for flere hemmelige søknader

Domstolene har i vinter slitt med å rekruttere til en rekke sentrale stillinger. Gjentatte ganger har Innstillingsrådet måttet gi opp å innstille minst tre kandidater, slik loven krever. I et brev til Domstoladministrasjonen, skriver Innstillingsrådets leder Arnfinn Agnalt:

«Nylig måtte f.eks. embetet som sorenskriver ved den nyetablerte, og relativt store Vestfold tingrett, lyses ut på nytt for å få et bredere søkergrunnlag. Antallet kvalifiserte søkere til de viktige embetene som leder av Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett (Norges to største domstoler) og Kristiansand tingrett var så lite at det ikke var mulig å oppfylle lovens krav om å innstille tre kvalifiserte søkere, slik domstolloven § 55 b tredje ledd legger opp til. Også ved flere ordinære dommerembeter har søkertilfanget vært slik at det ikke har vært mulig å innstille tre kandidater.»

Jørn Holme fikk unntak

Et gjentagende problem er at sterke kandidater nøler med å søke stillinger dersom de må stå på en offentlig søkerliste. En slik situasjon oppsto blant annet da den nye sorenskriverjobben i Vestfold skulle besettes. På den endelige søkerlisten var riksantikvar Jørn Holmes navn unntatt offentlighet. Holme ble utnevnt til jobben i statsråd 15. juni.

– For meg som en offentlig etatsleder, så var det viktig å kunne underrette mine ansatte om dette når instilllingen forelå. Det var bedre for min virksomhet at dette budskapet ikke kom før det var klart.

– Ville du søkt jobben om du ikke hadde fått unntak?

– Det er jeg vel egentlig i tvil om, sier Holme til Rett24.

Også konstituert sorenskriver i Øst-Finnmark Steinar Langholms navn var unntatt offentlighet, før han nylig ble innstilt til ny sorenskriver i Kristiansand.

Ny policy

Innstillingsrådets policynotat sier at det normalt skal svært mye til å for å få unntak fra offentlighet ved søknader til Høyesterett og til domstollederstillinger. Nå har rådet vedtatt å endre denne regelen, slik at det kun er søknader til Høyesterett som skal ha ekstra høy terskel for unntak.

Dette støttes av Domstoladministrasjonen, som mener rådet frem til nå har lagt seg på en snevrere adgang til hemmelighold enn det loven leggger opp til.

– Vi skal holde oss til lovens krav, men jeg tenker at offentligheten rundt søkerlisten helt klart er en faktor som påvirker i negativ retning. Muligheten for å få inn eksterne kandidater, som ofte sitter i gode lederjobber, blir redusert. Vi har i flere omganger hatt kandidater som har latt være å søke på grunn av offentlighet rundt søkerlistene. Dette er problematisk, og det er et dilemma hvordan vi skal balansere hensynet mellom offentlighet og det å kunne rekruttere eksterne søkere, sier Urke.  

– Ingen selvfølge

Da Domstoladministrasjonen holdt sitt siste styremøte før sommeren, var den svake rekrutteringen oppe som en egen sak. I styresaken skriver domstolsdirektør Sven Marius Urke:

«Dagens situasjon er ikke tilfredsstillende og DA må evaluere de tiltakene vi allerede gjennomfører, samt vurdere iverksettelse av andre aktiviteter. Domstolene er i endring, på samme måte som det øvrige arbeidsliv for jurister og jordskiftekandidater, og måten vi tenker og gjennomfører rekruttering på, må gjenspeile dette. Det sies gjerne at 'kampen om de gode hodene hardner til'. Det er ikke noen selvfølge at domstolene skal forbli det foretrukne karrieremål for de dyktigste fagfolkene og lederne.»

Lønn ikke høyt på listen

I saken listes deretter opp endel tiltak DA mener kan gjennomføres, særlig knyttet til kommunikasjon og omdømmebygging. Noe som ikke nevnes, er lønn.

En tingrettsdommer tjener i dag drøyt 1,1 millioner, mens en lagdommer tjener snaut 1,2.

– Vi har gjennom Trønderforsk fått laget en rapport om rekrutteringen til dommeryrket, og den peker ikke på lønn som noen hovedutfordring. Men det som derimot er en problemstilling, er at det etter mitt syn er for liten forskjell på lederlønningene og den vanlige dommerlønnen. Derfor bør vi fremover prioritere høyere lederlønn. Det er kanskje kontroversielt, men det er altså min personlige oppfatning, sier Urke.

Topplederjobbene i norske domstoler lønnes med henholdsvis 1,229 millioner, 1,306 millioner, 1,346 millioner, 1,426 millioner eller 1,524 millioner, alt etter hvor mange ansatte det er i den aktuelle domstolen.