Les også: Hele forhandlingen må gå om igjen – Øie flytter rentesaken til storkammer

Grunnloven § 105 og vederlagslova sikrer at en ekspropriats økonomiske situasjon ikke forverres ved en ekspropriasjon. Ved erstatningsutmåling etter bruksverdi av jord og skog innebærer dette at de fremtidige årlige tap neddiskonteres med en valgt kapitaliseringsrente. Denne kapitaliseringsrenten bør tilsvare avkastningen av den eiendom som eksproprieres. Settes den for høyt, vil ekspropriaten ikke få full erstatning for tapene, og settes den for lavt, vil erstatningen bli mer enn full.

Ekspropriatens tilpasningsplikt skal bidra til at tapet ved inngrepet, og dermed erstatningsbeløpet, reduseres. Tilpasningsplikten kan tilsi at ekspropriaten forventes å oppnå en nettoinntekt ved å justere bruken av gjenværende arealer, frigjort arbeidskraft og maskiner mv. Denne nettoinntekten trekkes fra det beregnede neddiskonterte tap slik at ekspropriaten ikke kommer bedre ut enn før inngrepet.

Tilpasningsplikten

Hvis erstatningsutmålingen er korrekt gjennomført etter disse prinsipper, slik at ekspropriaten verken får for mye eller for lite, vil det være irrelevant hvordan ekspropriaten anvender erstatningsbeløpet.

På tross av dette er det ikke uvanlig at retten viser til tilpasningsplikten ved valg av kapitaliseringsrente. Ekspropriaten forventes å plassere erstatningsbeløpet på en bestemt måte, gjerne på en måte som innebærer en viss risiko. Men denne «tradisjonen» i norsk rett er unødvendig og forvirrende. Den er irrelevant, og den forskyver oppmerksomheten vekk fra det sentrale spørsmål: Hva er avkastningen av den eiendom som eksproprieres?

Med «avkastning» ovenfor (og nedenfor) er det naturligvis tale om realavkastning, og ikke nominell avkastning, smlgn prinsippet om realrente i rettspraksis og i skadeerstatningsloven § 3-9 annet ledd.

Bør justeres

Mens tilpasningsplikten langt på vei er individuell, dvs. knyttet til ekspropriatens individuelle situasjon og muligheter, synes det å være konsensus om at beregningen av de fremtidige tap skal være objektiv, dvs. uavhengig av eieren. Det dreier seg om hva avkastningen er for den type skog eller jord som eksproprieres. Hvilken avkastning ekspropriaten eventuelt kan oppnå ved å investere erstatningsbeløpet, er her naturligvis irrelevant.

Dette betyr at visse sider av erstatningsutmålingen i norsk rett er mangelfull og bør justeres gjennom utvikling av den uskrevne retten på området, gjerne ved den kommende behandlingen i storkammer.