Kvinnen har vært tiltalt for å ha deltatt i en terrororganisasjon, etter at hun i februar 2013 reiste til Syria for å slutte seg til sin ektemann, som da var fremmedkriger for Nusrafronten og senere IS.
Et sentralt spørsmål i saken er om det å fostre barn og stelle krigernes hjem kan være straffbar deltagelse i terrororganisasjon. Kvinnen ble i lagmannsretten dømt til to år og seks måneder, noe som var ett år lavere enn i tingretten. Når har Høyesterett, med tre mot to stemmer, kommet til samme konklusjon. Straffenivået settes imidlertid enda lenger ned, til ett år og fire måneder.
Etter fradrag tiden i varetekt gjenstår dermed omtrent to og en halv måned av straffen, og Høyesterett mener da at straffen skal anses sonet i sin helhet i varetekt.
Flertallet skriver at at omsorg for egne barn ikke kan straffes som deltakelse, men at rollen som ektefelle og husmor kan inngå som elementer i en bredere vurdering av om hun var deltaker i terrororganisasjonen. Førstvoterende Arne Ringnes skriver:
«Tiltaltes rolle og oppgave i terrororganisasjonen var altså å være en viktig støttespiller for fremmedkrigeren C ved å utføre husarbeid og å ta godt vare på ham på hjemmebane. Det er etter mitt syn treffende når lagmannsretten uttaler at «[d]ette er noe helt annet og mer enn bare å være til stede som ektefelle til en deltaker i en ulovlig organisasjon, og hvor man utfører alminnelige ekteskapelige oppgaver som husarbeid og pass av felles barn».
Når tiltaltes handlinger vurderes i lys av ISILs organisering og kvinnenes rolle i den, samt i lys av tiltaltes uttalte støtte til C, mener jeg at hun ytet et aktivt og kvalifisert bidrag til opprettholdelse av terrororganisasjonen (...)»
Statsadvokat Geir Evanger sier at påtalemyndigheten er tilfreds med at Høyesterett domfeller i tråd med påstanden, men sier han vil lese premissene nøyere før han kommenterer ytterligere.
– Vår klient er trist over flertallets konklusjon om at hun i en 6 måneders periode i 2013 handlet straffbart. Samtidig er hun også lettet over Høyesteretts konklusjon om at hun skal slippe å bli satt i fengsel, sier forsvarer Nils Christian Nordhus til NTB.
Førsteamanuensis ved Politihøgskolen Katrine Holter sier hun mener det må være riktig at man ikke kan straffes for barneoppfostring.
– For at noe skal kunne straffes må det normalt foreligge en forventning om en alternativ handling, men du kan ikke forventes ikke å ta vare på barna dine. Det sentrale er at det IS-kvinnene har gjort er noe mer enn bare å være passiv deltaker. De har ikke bare stått på en medlemsliste, de har reist til et regime der de har underlagt seg en kommando, og det er noe som bidrar til å realisere farepotensialet i en terrororganisasjon. Man må huske at dette ikke er et straffebud mot deltagelse i terror, det er et straffebud som rammer deltagelse i en terrororganisasjon, sier Holter.
Hun mener dommen viser at de andre IS-kvinnene kan vente seg straffeforfølgning hvis de kommer tilbake, men at med samarbeid med myndighetene og eventuelt barnevernet, og avstandtagen til det de har vært med på, vil de kunne forvente ganske stor strafferabatt.
– Jeg mener nok at flertallets konklusjon må være den riktige, sier Holter.
Mindretallet, med Erik Thyness som annenvoterende, mener at utførelse av vanlig husarbeid som del i et samliv ikke alene er nok til å oppfylle kravet om deltagelse i en terrororganisasjon. Mindretallet fremhever også at på det tidspunktet da kvinnen reiste ned og flyttet sammen med mannen, så var bestemmelsen om deltagelse i terrororganisasjon ennå ikke vedtatt.
«Heller ikke var det å reise til utlandet med terrorformål gjort straffbart, jf. nå straffeloven § 136 b. Selv om hun delte mannens religiøse og politiske syn og støttet ham, kan hun da etter mitt syn ikke dømmes for deltagelse i terrororganisasjonen», skriver mindretallet.
Dommen finner du her.
