Dommene Menneskerettsdomstolen i Strasbourg kunngjorde sist uke, innebærer at Island så langt i 2019 er felt for EMK-krenkelser hele seks ganger. Fire av fellelsene har handlet om retten til rettferdig rettergang etter artikkel 6, mens to fellelser har handlet om forbudet mot dobbeltstraff etter artikkel 4 i tilleggsprotokoll 7.

De to fellelsene fra sist uke omhandler et tema som for tiden ikke er helt uaktuelt i norsk strafferettspleie, nemlig fravær av muntlighet i ankeforhandlinger. Island hadde på klagetidspunktet kun to instanser, og et system som tillot ankeinstansen – islandsk Høyesterett – full overprøving av førsteinstansens vurdering, basert på utskrifter av tiltaltes forklaring.

I de to sakene var klagerne frifunnet i førsteinstans. Islandsk Høyesterett vurderte imidlertid bevisene annerledes enn underretten, og landet på domfellelse. I den ene av de to sakene, Júlíus Þór Sigurþórsson v. Iceland, skriver EMD:

«It follows that, as a matter of fair trial and taking into account what was at stake for the applicant, the Supreme Court could not properly examine the issues to be determined on appeal without a direct assessment of the evidence given orally by the applicant (...)»

At klageren selv ikke hadde bedt om å få være til stede, ble ikke tillagt vekt. EMD understreker at domstolen, etter omstendighetene, vil kunne ha en selvstendig plikt til å innhente tiltaltes muntlige kommentarer, uavhengig av om tiltalte har bedt om ordet.

I den andre saken, Styrmir Þór Bragason v. Iceland, skriver EMD blant annet:

«(...) although the Supreme Court was not under a formal obligation (...) to summon the applicant to give testimony before overturning his acquittal the Court considers, in the light of the circumstances of the present case, that the applicant could reasonably have expected the Supreme Court to summon him or other witnesses to give statements before the court, should it be minded to overturn the District Court’s acquittal and convict him in accordance with the charge.»

Norges dommer i Strasbourg, Arnfinn Bårdsen, deltok i begge avgjørelsene, som var enstemmige.

Norsk reform

I oktober i fjor ble muligheten for ankebehandling basert på videoopptak av tingrettsforhandlinger innført som et prøveprosjekt i Hålogaland lagmannsrett. I motsetning til på Island, vil ankedomstolen her kunne se opptak – ikke bare lese utskrifter av tiltaltes forklaring. I motsetning til på Island vil tiltalte dessuten normalt være til stede når opptaket spilles av. Professor i politivitenskap ved Politihøgskolen, Morten Holmboe, mener imidlertid at de to ferske EMD-avgjørelsene bør tas i betraktning når de nye norske reglene skal anvendes.

– Dette er veldig interessante avgjørelser. De betyr ikke at vi ikke kan gjennomføre vår ordning, men det er helt klart at disse avgjørelsene bør leses grundig av enhver dommer som skal anvende den nye bestemmelsen. Etter den nye regelen er det et kriterium at opptak kun skal brukes når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. De innvendingene EMD her reiser mot manglende muntlighet i de islandske ankesakene, må tas i betraktning ved forsvarlighetsvurderingen, sier Holmboe.

Mange videosaker berammet

Førstelagmann ved Hålogaland lagmannsrett, Monica Nylund, forteller at de så langt kun har benyttet videopptak i ankeforhandlingene en håndfull ganger.

– Men det er berammet mange slike saker i løpet av høsten. Ordningen ble innført i oktober i fjor, men det tok litt tid før opptakene i tingretten fikk så god kvalitet at vi kunne basere oss på dem. Det som er litt spesielt, og som mange kanskje ikke er klar over, er at forskriften etablerer videoavspilling som en hovedregel. Det er jo egentlig ikke slik at vi kan velge. Vi skal benytte opptakene, med mindre hensynet til forsvarlig saksbehandling taler mot.

– Hva er erfaringen så langt?

– Noen av erfaringene er veldig gode. Slike opptak har enkelte store fordeler, kanskje særlig for sårbare parter i straffesaker. Jeg tror det er en kjempelettelse for dem å slippe å starte helt på scratch, og heller bare sitte og besvare eventuelle tilleggsspørsmål. Samfunnsøkonomisk er det også bra, ved at vitner ikke alltid trenger å møte. Saken blir dessuten bedre opplyst når man får dokumentert hva vitnet faktisk sa i tingretten. Men så ser vi samtidig en utfordring i sivile saker. Der kan partene plutselig endre saken fullstendig, og da er det krevende å basere seg på opptak fra førsteinstans. I slike situasjoner gjør ikke opptakene prosessen mer effektiv, snarere tvert om, sier Nylund.

Blant sakene der det er gjort videopptak i tingretten, er straffesaken mot forhenværende statsråd og fylkesmann Svein Ludvigsen. Han ble i Nord-Troms tingrett tidligere i juli dømt til fem års fengsel for misbruk av stilling. En eventuell ankeforhandling her vil med andre ord i utgangspunktet bli basert på videoopptak.

Prøveprosjektet i Tromsø er nylig utvidet til også å omfatte Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

(Rettelse: I den opprinnelige versjonen av denne artikkelen sto det at Island kun hadde to instanser. Rett24 er siden artikkelen ble publisert blitt gjort oppmerksom på at Island nå har innført en ankeinstans mellom førsteinstans og Høyesterett, slik at de nå har tre instanser. Disse EMD-sakene er imidlertid innklaget etter det gamle systemet med to instanser.)