Lønn. Det er noe de aller fleste av oss er avhengig av for å få hverdagen og livet til å gå rundt. Nettopp fordi det er så viktig for alle og enhver, er nok grunnen til at spørsmål om lønn ofte vil være grunnlag for konflikt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Kjernen i en slik konflikt vil nesten alltid være at arbeidstaker mener å ha utført arbeid uten å få betalt for dette. Eksempelvis kan det også være uenighet i hva som er avtalt lønn eller om arbeidstakeren har krav på overtidstillegg.

I de tilfeller hvor arbeidstaker mener å ha krav på utestående lønn hos arbeidsgiver, må arbeidstakeren kreve dette inn. Kravet må i verste fall avgjøres ved hjelp av rettslig behandling i forliksrådet, og eventuelt videre i rettssystemet. Dersom arbeidstakeren vinner frem med sitt krav, vil arbeidsgiver måtte utbetale lønn i henhold til den rettslige avgjørelsen. Jussformidlingen opplever at det dessverre ofte er slik at arbeidsgivere som ikke utbetaler lønn i henhold til kontrakt, slår seg konkurs dersom de blir dømt til å betale utestående lønn eller tillegg til arbeidstakere. Arbeidstakeren må derfor søke kravet dekket i konkursboet. Hvis det er dekning i boet, altså at det er penger til å gjøre opp for utestående fordringer, vil arbeidstaker få utbetalt lønn fra disse midlene.

Hva så med de tilfeller hvor det ikke er dekning i konkursboet slik at arbeidstakeren ikke får dekning for sitt lønnskrav?

Etter lønnsgarantiloven dekker staten lønn som har forfalt de siste 12 månedene opp til to ganger folketrygdens grunnbeløp og feriepenger opptjent året før og samme år som fristdagen i konkursboet. Disse fristene er absolutte. Det betyr at dersom det på fristdagen er lønn som har forfalt for mer enn 12 måneder siden, vil dette ikke bli dekket. Det samme gjelder for feriepenger; det er kun feriepenger opptjent før og samme år som fristdagen som dekkes. I dag gjelder dette uavhengig av hvilke skritt arbeidstaker har foretatt for å sikre sitt krav. Arbeidstakeren kan dermed ha brukt mer en ett år på å forsøke å inndrive sitt krav uten at dette hensyntas ved behandling i Nav lønnsgaranti.

Det at staten dekker utestående lønnskrav er et gode, og det sier seg selv at denne dekningen kan være uten begrensninger. Slik reglene er i dag, hensyntar de likevel ikke at arbeidstaker kan stå midt i en rettslig prosess mot arbeidsgiver for å få utbetalt lønn. En sammenligning med lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) viser at ved ordinære pengekrav vil foreldelsesfristen avbrytes dersom det foretas rettslige skritt jf. foreldelsesloven § 15. Denne reglen er ikke videreført i lønnsgarantiloven. Sett opp mot at rettslig behandling ofte tar lang tid, stiller dette arbeidstakeren i en dårlig posisjon.

Jussformidlingen mener at det er gode grunner for å endre reglene om lønnsgaranti, slik at lønnsmottager kan sikre sitt krav ved å gå til rettslige skritt mot arbeidsgiver innen tolv måneder etter at lønnen har forfalt. På lik linje med foreldelsesreglene, mener vi at dette burde avbryte fristen. Vi understreker at det fremdeles vil være opp til Nav lønnsgaranti å bedømme om dokumentasjonen for å innvilge lønnsdekning er god nok.

Rettslige skritt fra arbeidstakers side vil dermed ikke garantere at Nav lønnsgaranti dekker utbetalingen på utestående lønn, men en løsning som skissert vil forhindre at arbeidstakeren mister sitt krav fordi rettslig behandling har tatt lang tid.