Jehovas Vitner i Finland har hatt en praksis om å notere ned enkle data om personer de har besøkt under sine dør-til-dør aksjoner. Ifølge premissene av dommen som nå er avsagt, kunne det både dreie seg om personer som ikke ønsket besøk i fremtiden, og personer som var interessert.

Et pålegg fra finske myndigheter om at Jehovas Vitner måtte innhente samtykke før slike data ble lagret, ble utfordret med grunnlag i at aktiviteten ikke var omfattet av personvernlovgivningen. Finske domstoler sendte saken til EU-domstolen, som konkluderte med virksomheten er omfattet.

Annonse

Legal Counsel - Competition & Antitrust

Stigmatiserende

Pålegget om å innhente samtykke ble dermed stående, og det er dette Jehovas Vitner har klaget Finland inn til Strasbourg over. Finland tilhører samme seksjon som Norge i EMD, der Arnfinn Bårdsen er seksjonspresident, og dermed rettens administrator.

Menigheten anførte at det å innhente samtykke ville skape et falsk og stigmatiserende inntrykk av at besøket i realiteten var et markedsføringsfremstøt, noe som ville ha en «chilling effect».

EMD kommer enstemmig til at pålegget ikke krenker retten til religionsutøvelse, og skriver:

«The requirement of consent by the data subject is to be considered an appropriate and necessary safeguard with a view to preventing any communication or disclosure of personal and sensitive data inconsistent with the guarantees in Article 8 of the Convention in the context of door‑to‑door preaching by individual Jehovah’s Witnesses. In the absence of any convincing arguments by the applicant community, the Court cannot discern how simply asking for, and receiving, the data subject’s consent would hinder the essence of the applicant community’s freedom of religion. The applicant community failed to present any supporting evidence of the alleged “chilling effect” of the Board’s order, notwithstanding the lapse of time since the decision of the Supreme Administrative Court.»

Likt for alle

Retten legger vekt på at regelen ville være den samme for alle religioner, og at Jehovas Vitner ikke var pålagt å betale noe gebyr for sine lovbrudd.

Menigheten anførte forøvrig også at pålegget om å innhente samtykke krenket ytringsfriheten etter artikkel 10. Domstolen mener imidlertid religionsfriheten etter artikkel 9 skal anses som lex specialis i et tilfelle som dette, og avviser dermed å behandle artikkel 10.

Dommen finner du her.