Domstolen domineres av konservative dommere, tre av dem utpekt av tidligere president Donald Trump. Domstolen har ni medlemmer.
Biden foreslår å begrense tiden høyesterettsdommerne kan bli værende i vervet til 18 år, ifølge Det hvite hus. I tillegg foreslår han en grunnlovsendring for å fjerne den brede immuniteten til presidenter, et forsøk på å omgjøre domstolens nylige kjennelse som støttet Trumps påstander om omfanget av immuniteten.
– Denne nasjonen ble grunnlagt på et enkelt, men dypsindig prinsipp: Ingen er over loven. Ikke presidenten i USA. Ikke en dommer i USAs høyesterett. Ingen, skriver Biden i en kronikk i avisen Washington Post mandag.
Foreslår etiske regler
Biden foreslår også å innføre et bindende etisk regelverk for USAs høyesterett.
I motsetning til andre medlemmer av USAs føderale rettsvesen, er ikke høyesterettsdommerne bundet til noen etiske retningslinjer. De er forpliktet til å oppgi inntekter utenfor jobben samt enkelte gaver, men mat og annen «personlig gjestfrihet» som overnatting i en persons bolig er generelt unntatt denne regelen.
Domstolen vedtok sitt første etiske regelverk i november i fjor etter avsløringen av at dommer Clarence Thomas hadde tatt imot reiser fra en velstående person.
Domstolen ble også varslet om at dommer Samuel Alito hadde flagg heist utenfor sine hjem i Virginia og New Jersey som kan tolkes som en støtte til Trumps forsøk på å omgjøre valgresultatet etter tapet mot Biden.
Kritikere mener imidlertid at det nåværende regelverket ikke er tilstrekkelig da det lar dommere selv avgjøre om de er inhabile i en sak og ikke har noen mekanismer for å håndheve reglene.
Vanskelig å få støtte
Reformforslaget kommer en uke etter at Biden kunngjorde at han ikke stiller til gjenvalg som USAs president og støttet visepresident Kamala Harris som demokratenes nye presidentkandidat.
Reformplanene kommer etter en rekke kontroversielle avgjørelser i domstolen, som blant annet har fjernet den føderale retten til selvbestemt abort og blokkert flere deler av Bidens politiske agenda - blant annet i saker som handler om immigrasjon, studielån, vaksinekrav og klimapolitikk.
Biden må få flertall for en lovendring for å pålegge høyesterett terminbegrensninger og etiske retningslinjer, men det er usannsynlig at en slik lov blir godkjent i den delte Kongressen.
Bidens forslag om at det å ha vært president ikke garanterer immunitet mot føderal straffetiltale, rettssak, domfellelse og straffeutmåling, blir trolig enda vanskeligere å få vedtatt. En slik grunnlovsendring vil nemlig kreve støtte fra to tredjedeler av begge kongresskamre eller en konvensjon fra to tredjedeler av delstatene fulgt av en ratifisering fra 38 av de 50 delstatsforsamlingene.
USAs høyesterett besluttet i juli at Trump, som står overfor en rekke rettssaker, ikke kan tiltales for handlinger han gjorde som president, kun som privatperson.
