I statsråd sist uke la regjeringen frem en stortingsmelding der det ble tatt til ordet for å liberalisere den såkalte gradsforskriften. Om dette blir gjennomført, vil fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø miste monopolet på å utdanne jurister. Blant de som står klare til å kaste seg inn i konkurransen er BI, som har planene klare for en egen mastergrad i forretningsjuss.
Les: BI vil starte egen elite-master i forretningsjuss
Studentene som fullfører studiet på BI, skal få samme formalkompetanse i rettsvitenskap som de som studerer ved de tradisjonelle institusjonene. Det samme gjelder Universitetet i Agder, som også ønsker å etablere en master.
Dette er ingen god ide, mener dekan ved juridisk fakultet i Oslo, Ragnhild Helene Hennum,
Heller færre og sterkere
– Juridisk fakultet har vært imot endring av gradsforskriften. Dette skyldes at vi mener det er feil bruk av ressuser å ha mange masterutdanninger i rettsvitenskap i tillegg til de tre vi har. Det er svært krevende å gi forskningsbasert undervisning av høy kvalitet i alle de fagene som en masterutanning i rettsvitenskap krever. Samfunnets ressurser burde brukes på å bygge opp få og gode utdanninger.
Hennum mener regjeringen heller burde fulgt opp tittelen i fra stortingsmelding 18 (2014-2015): «Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren». Her skrev regjeringen at det er «nødvendig å endre strukturen i universitets- og høyskolesektoren og samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner».
– Jeg ser denne endringen som en del av en større endring som har skjedd de siste 10-15 årene i universitets og høgskole sektoren, med flere universitet som tilbyr utdanninger i konkurranse med hverandre. Jeg regner med at det er mange flere institusjoner enn BI som vil vurdere å starte opp et masterprogram, dersom gradsforskriften endres.
Hennum tror at dersom gradsforskriften endres, og det tilbys flere masterprogram med ulikt innhold og ulik kvalitet, så kan det bli krevende for arbeidsgivere som skal ansette jurister.
– De vil i mye større grad måtte gå inn i de enkelte studietilbudene for å vurdere hvilken kunnskap kandidatene fra de ulike studiene har, sier Hennum.
Høy temperatur på Jodl
På det anonyme chatteforumet Jodl har debatten gått varmt de siste dagene, både i Bergen og Oslo, med høyt engasjement både for og mot. Mange frykter at det skal bli utdannet for mange jurister, slik at det blir vanskeligere å få jobb.
Jusstudent i Bergen og leder av Høyres Studenter Kvinneforum, Kaia Bergeland Kjos, er ikke enig med regjeringens forslag.
– Før forslaget vedtas bør det på et overordnet plan reflekteres over jusstudiets generelle kvalitet når det åpnes for slike hybridutdanninger som foreslås. Store faglige variasjoner i jussutdanningen kan føre til at vi utdanner fremtidige dommere med begrenset kunnskap innenfor viktige fagområder som strafferett, prosess og EØS-rett. At vi kan ende opp med dårligere kvalifiserte dommere reiser spørsmål ved forslagets konsekvenser for rettssikkerheten, mener Kjos.
Hun tror ikke problemet med få jurister i små kommuner vil avbøtes med å utdanne spesialister i forretningsjuss.
– Vi må se oss i speilet
Studentrepresentant i fakultetsstyret, Bror Nissen, forteller at det er kommet blandede reaksjoner fra studentene.
– Det jeg synes er litt spesielt, er at myndighetene i i 2018 avviste ønsket om rettsvitenskap i Stavanger, og begrunnet det med at behovet for jurister er dekket fram til 2030. Det er vanskelig å se hva som er endret på de tre årene. Når det nå sies at man trenger flere jurister i kommunene, så tror jeg ikke egentlig det er antall jurister som er problemet. Det er mer et spørsmål om rekruttering. Og dessuten er det vanskelig å se hvordan en master i forretningsjuss fra BI passer inn i dette.
– Hva om man kuttet antall plasser på universitetene da, så slik at totalen ble den samme?
– Ja, og der er vi kanskje ved det at Universitetet i Oslo må ta endel av støyten for at dette forslaget kommer. Vi må se oss i speilet – det er bare to år siden man reduserte undervisningen i pant og konkurs, og puttet rettshistorie inn i obligasjonsretten. Jeg vil si fakultetet i stor grad har seg selv å takke for at bransjen etterspør spesialiserte utdanninger, sier Nissen.
Lignende toner kom nylig fra Advokatforeningen, som ifølge Advokatbladet har støttet tanken om en liberalisering. I et brev til departementet skrev foreningen blant annet:
«Foreningen er positiv til at et forretningsjuridisk masterstudium innføres, da vi ser at forretningsjuridiske emner har blitt nedprioritert de siste årene på de fakultetene som i dag tilbyr masterprogram i rettsvitenskap. Advokatforeningen tror en forretningsjuridisk profil både er ønsket og nyttig for bransjens utvikling»
– Vi tror dette vil bli et viktig supplement til utdanningstilbudet for unge jurister, der det er stort behov for spesialisering, sa Abelias næringspolitiske direktør Nils-Ola Widme til Rett24 mandag.
