Likestillingsforsker Sigtona Halrynjo har på oppdrag fra kvinneutvalget i Juristforbundet gjennomført en undersøkelse som sammenligner mannlige og kvinnelige juristers arbeidsvilkår. Undersøkelsen er en oppfølging av doktorgraden hun skrev i 2010, basert på data hentet inn i 20007, skriver Juristen.

Undersøkelsen viser at både kvinnelige og mannlige jurister jobber mer i dag enn de gjorde i 2007. Aller mest jobber jurister i ledende stillinger, der gjennomsnittlig antall arbeidstimer pr uke er 45,1 timer. Blant jurister på laveste stillingsnivå, er gjennomsnittet 40 timer pr uke.

Forskjellen i arbeidstid mellom privat og offentlig sektor er betydelig, med 43,1 versus 40,7 timer. Det er også i privat sektor at forskjellen mellom kjønnene er størst, mens forskjellen mellom kvinners og menns arbeidstid i offentlig sektor ikke er statistisk signifikant – der jobber både kvinner og menn omtrent 41 timer i uken i snitt.

Større lønnsforskjell

Halrynjos undersøkelse ble gjennomført elektronisk i desember i fjor, blant drøyt 16.000 medlemmer av Juristforbundet. Drøyt 20 prosent, cirka 3500, svarte. Blant de som svarte, er kvinner og offentlig ansatte overrepresentert. 72,6 prosent av respondentene er kvinner, mot bare 60 prosent av Juristforbundets medlemmer. 73 prosent av respondentene jobber i offentlig sektor, mot 62 prosent av medlemmene.

I kommunal sektor har kvinner nå hårfint høyere snittlønn enn menn. Undersøkelsen viser likevel at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn har økt siden forrige undersøkelse – men bare blant kvinnelige jurister med barn. Kvinnelige jurister uten barn, har mer eller mindre tatt igjen hele menns forsprang i lønnsnivå, og tjener 98 prosent av menns snittlønn.

Det å bli mor, viser seg å ha en helt annen effekt på lønn, enn det å bli far. Juristfedre svarer i stor grad at de er den i forholdet med den høyest lønnede stillingen, mens juristmødre i langt mindre grad oppgir det samme.

Hva lags yrke partnerne har, er ikke undersøkt.

Mødre tjener mindre

Undersøkelsen viser også at jo flere barn man har, desto større blir lønnnsgapet. I privat sektor tjener faktisk kvinner uten barn mer enn menn (107 %). Straks det kommer barn inn i bildet, endrer bildet seg. 107 prosent blir til henholdsvis 81, 73 og 37 prosent for kvinner med henholdsvis ett, to eller 3+ barn. Dette er en utvikling som har forsterket seg siden forrige undersøkelse.

Men blant kvinner og menn uten barn, er lønnsnivået mellom kjønnene altså nesten identisk. Utjevningen trekkes særlig opp av privat sektor, der kvinner uten barn tjener 107 prosent av hva menn tjener. Jo flere barn, jo større lønnsforskjell.

«Kjønnsforskjellene i lønn mellom kvinner og menn har i stor grad sammenheng med at kvinner og menn har ulike stillinger på ulike stillingsnivå etter at de får barn. Menn med flere barn har langt oftere ledende og særlig uavhengige stillinger på høyere stillingsnivå, og de jobber oftere i privat sektor», skriver Halrynjo i sammendraget.

Undersøkelsen visere videre at fedre jobber signifikant mer enn mødre, og at mannlige jurister med barn har jobber med høyere ansvar og lønn enn partneren sin. Kvinnelige jurister med barn derimot, har oftere en jobb med lavere lønn og status enn partnereren.

Mer likestilte holdninger

Norske juristers syn på hva som er den ideelle arbeidsfordelingen mellom kjønnene, har også hatt en tydelig utvikling siden forrige undersøkelse. I 2007 svarte 17 prosent av mennene i undersøkelsen at det er best for en småbarnsfamilie om kvinnen arbeidet deltid. Fem prosent av kvinnene mente det samme.

I den ferske undersøkelsen svarer bare fire prosent av mennene, og to prosent av kvinnene, det samme.

For 13 år siden mente 69 prosent av mennene at småbarnsforeldre burde dele arbeid og barn likt. I dag er dette tallet vokst til 90 prosent. Blant kvinner er tallet vokst fra 85 til 94 prosent.

– Man starter med like idealer og ambisjoner, men så skjer det noe når barna kommer. De juristmødrene som har mest ansvar på hjemmebane og som har «trappet ned» karrieremessig er også de som er minst fornøyd, forteller Farah Ali, som er leder av kvinneutvalget i Juristforbundet, til Juristen.

Hele undersøkelsen finner du her.