Kartleggingen av diskriminering blant jurister ble initiert av Juristforbundets Inkluderings- og mangfoldsutvalg, og gjennomført i perioden 19.mai til 28.mai i år. 20.099 studenter, arbeidstakere og pensjonister ble invitert til å svare. 4029 personer, ganske nøyaktig 20 prosent, tok imot invitasjonen.
Blant de som valgte å svare, oppgir 23 prosent at de en eller annen gang har opplevd diskriminering i forbindelse med jobb. 7,3 prosent svarer at de har opplevd diskriminering det siste året.
Få fra privat sektor
Fordelt på statlig, kommunal og privat sektor, sier undersøkelsen at diskriminering er mest vanlig i privat sektor: 10,7 prosent i privat sektor sier de har opplevd diskriminering det siste året, mot 6,4 i staten og 7,8 i kommunene.
Målingen er gjennomført i samarbeid med konsulentselskapet Evidente, som i undersøkelsen skriver at dataene etter deres syn er tilstrekkelig til å trekke slutninger. Evidente peker på at svarprosenten ligger omtrent på det samme nivået som Statens arbeidsmiljøinstitutt vanligvis oppnår, på sammenlignbare undersøkelser.
I pressemeldingen fra Juristforbundet, legges det etter dette til grunn at 23 prosent av medlemmene har opplevd diskriminering.
De underliggende tallene viser imidlertid at utvalget som har besvart undersøkelsen ikke er helt typisk for juristmassen som helhet:
Av totalt 3583 respondenter som er fordelt på sektor, jobber 72 prosent i stat eller kommune, mot 28 prosent i privat sektor. En undersøkelse Juristforbundet gjorde i 2018, konkluderte til sammenligning med at 37 prosent av juristene jobber i stat/kommune, 51 prosent i privat virksomhet/Spekter, og 12 prosent i ukjent sektor. Hvorvidt denne divergensen har noen statistisk betydning, og i så fall i hvilken retning, er ikke drøftet.
Tallmaterialet viser videre at 67 prosent av de yrkesaktive respondentene i undersøkelsen er kvinner. Juristforbundet opplyser at kvinneandelen i den totale medlemsmasse er 59 prosent. Det er altså en svak overrepresentasjon av kvinner i utvalget.
– Vi har de tallene vi har
Undersøkelsen har ikke spurt om etnisitet, og det er derfor ikke mulig å si om hvor stor andel av respondentene som har minoritetsbakgrunn. I analysen er det heller ikke drøftet hvorvidt personer som har opplevd diskriminering er mer tilbøyelige til å besvare en undersøkelse om diskriminering.
Hallvard Øren, som leder Juristforbundets Mangfolds- og inkluderingsutvalg, sier at forbundet legger til grunn at undersøkelsen er representativ. Forbundet konkluderer derfor med at 23 prosent av medlemmene har opplevd diskriminering.
– Er det etter ditt syn sannsynlig at andelen som har opplevd diskriminering er den samme blant de 80 prosent som ikke har svart, som blant de 20 prosent som har svart?
– Det blir ren spekulasjon. Vi har de tallene vi har, og slik vil det alltid være i slike undersøkelser. Vi kan uansett konstatere at kjønnsbalansen er omtrent der den skal være, i forhold til medlemsmassen. Det som har vært viktig for meg har vært å få konkrete tall, som gjør at vi kan jobbe videre med de problemene som avdekkes, sier Øren.
Få melder fra
Svarene i undersøkelsen viser at kjønn er det vanligste diskrimineringsgrunnlaget, både for arbeidstagere og studenter, og at kvinner diskrimineres oftere enn menn.
Andelen diskriminerte som sier de har meldt fra om opplevelsen, er 27 prosent. Den vanligste årsaken som oppgis til ikke å melde fra, er mangel på tillit til at saken vil bli håndtert på en god måte.
– Vårt mål er å bedre hverdagen til medlemmene våre. Første steget på veien er å kartlegge grundig og sette fokus på problemene. Det gjør Juristforbundet med en slik undersøkelse. Funnene vil vi bruke i vår dialog både med de ulike juridiske fakultetene og i samarbeid med arbeidsplasser for å få forståelse for at det trengs holdningsendringer, sier Øren i den vedlagte pressemeldingen.
.jpg.jpeg?quality=85)