Ved alle domstoler er det antatt et antall faste forsvarere og bistandsadvokater, som dermed er sikret en jevn tilførsel av saker for den perioden antagelsen gjelder. Vervene lyses ut på vanlig måte, og antagelsen skjer formelt av Domstoladministrasjonen.

Hvordan utvelgelsen av søkerne foregår, er imidlertid ikke offentlig tilgjengelig. Domstoladministrasjonen har lagt til grunn at det ikke finnes klagerett for de søkerne som ikke blir antatt.

Dette vil Juristforbundet endre. I et brev til justisministeren skrev forbundet i fjor høst at dagens ordning, etter deres syn, ikke er i samsvar med det offentligrettslige regelverk knyttet til forsvarlig saksbehandling, og at det «hersker adskillig skepsis og misnøye med måten ordningen praktiseres på i dag».

I kjølvannet av dette har Juristforbundet fått advokatfirmaet Schjødt til å skrive en betenkning om dagens praksis. Her konkluderer advokatene Sven Eriksrud, Thomas Nordby og Johanne Førde med at dagens praksis er feil. De mener at antagelse av faste forsvarere er et enkeltvedtak, som må følge alminnelige forvaltningsrettslige saksbehandlingsregler.

Kompetansen til slike antagelser lå opprinnelig i Justisdepartementet, men ble flyttet til Domstoladministrasjonen i 2006.

Advokatene i Schjødt peker på at det av DAs egen rutinebeskrivelse fremgår at faste forsvarere og bistandsadvokater antas ved enkeltvedtak, samtidig som det legges til grunn at det ikke finnes noen klagerett. Videre skriver de:

«I begrunnelsen vises det til en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling av 22. august 2006, hvor det antas at forvaltningslovens regler ikke kommer til anvendelse ved antakelsen av faste forsvarere. Dermed skulle situasjonen være at DAs enkeltvedtak heller ikke er undergitt noen klageadgang. Som det vil fremgå i punkt 3.1 nedenfor, følger det imidlertid av domstolloven § 33 b at forvaltningsloven gjelder for DAs virksomhet. Denne bestemmelsen nevnes ikke i Lovavdelingens uttalelse eller i DAs praksis- og rutinebeskrivelse».

Advokatene mener det er vanskelig å se at spørsmålet «kan by på særlig tvil», og karakteriserer dagens situasjon som så «uoversiktlig og lite tilfredsstillende at det er behov for en avklaring av hvilke regler som gjelder for DAs virksomhet».

Det har imidlertid ikke Justisdepartementet tenkt å bidra til i første omgang. I et svarbrev til Juristforbundet skrev departementet:

«Vi kan ikke se at det som tas opp i den innsendte utredningen tilsier behov for en ny vurdering. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor ikke nå funnet tilstrekkelig grunn til å gå nærmere inn i spørsmålet som tas opp. Det er da heller ikke behov for å avholde møte i anledning saken.»

– Vi mener det er en arrogant måte å møte problemstillingen på. Denne betenkningen er skrevet av faglig veldig kompetente mennesker, sier advokat Lise Reiersen, som leder Juristforbundets forum for næringsdrivende.

– Hva er alternativene?

– Vi vil fortsette med å rette oppmerksomhet mot problemstillingen, ikke minst politisk, for å få til en endring av en praksis som vi mener er både uheldig og rettstridig. Om nødvendig vil vi vurdere muligheten for en rettslig prosess. Mange advokater har reagert, men i og med at det ikke mulig å klage på antakelsene finnes det naturlig nok få klagesaker, sier Reiersen.

Hun fremhever at disse oppdragene gis for en minimum 6-års perioder, og derfor har stor økonomisk betydning for advokater.

– Dagens praksis må umiddelbart endres. Det har lenge vært en debatt i advokatmiljøene om dagens antakelsespraksis. Svært mange opplever at prosessen ikke sikrer likebehandling og innsyn. Det er alvorlig. Når dagens lovanvendelse trolig også er feil, blir det ytterst alvorlig. Det må aldri herske tvil om at domstolenes øverste administrative organ følger norsk lov, sier Reiersen.