Skadelidte var innblandet i en trafikkulykke ved Porsgrunn i 2007, og pådro seg en nakkeskade. Uføregraden ble vurdert til 5,92 prosent, og i 2010 inngikk hun en avtale med If Skadeforsikring om et «fullt og endelig erstatningsoppgjør» på 250.000 kroner.

I 2014 fikk imidlertid kvinnen innvilget en uføregrad på 100 prosent, med virkning fra 2008. Hun reiste da krav om at oppgjøret fra 2010 måtte settes til side som urimelig etter generalklausulen i avtaleloven § 36.

Etter at tingretten hadde avslått kravet, godtok Agder lagmannsrett anførselen med to mot én stemme, og kvinnen ble tilkjent rundt én million kroner i erstatning.

Nå er Høyesterett kommet til samme konklusjon som mindretallet i lagmannsretten, og dermed stadfestes i stedet tingrettsdommen.

Tre vilkår

Den avgjørende dommen på området er Rt-2013-769, som oppsatte tre kumulative vilkår for avtalerevisjon etter § 36 i forsikringssaker. Høyesterett oppsummerer de tre vilkårene slik:

  1. Skaden må ha forandret seg vesentlig til ugunst for skadelidte siden avtalen ble inngått, enten med hensyn til medisinsk eller ervervsmessig invaliditet.
  2. Forandringen må ligge utenfor det begge parter regnet med da avtalen ble inngått.
  3. Den inngåtte avtalen må i ettertid fremstå som urimelig og ubalansert i forhold til et riktig oppgjør.

I saken Høyesterett nå har behandlet, kommer retten til at nummer to av disse vilkårene ikke er oppfylt. Samtidig åpner retten for at bestemmelsen vil kunne anvendes også i tilfeller der ikke alle de tre vilkårene er oppfylt.

Førstvoterende Erik Thyness skriver:

«I det minste ett av de tre kumulative vilkårene oppstilt i Rt-2013-769, er dermed ikke oppfylt.

Spørsmålet er likevel om dette er tilstrekkelig til at avtalerevisjon etter avtaleloven § 36 er utelukket. Som fremhevet i Rt-2013-769 må det holdes fast ved at «det må skje en samlet vurdering av alle relevante omstendigheter». Følgelig vil det unntaksvis kunne være rom for avtalerevisjon selv om ikke alle de tre vilkårene er oppfylt. Terskelen for å sette en avtale til side etter en helhetsvurdering må imidlertid under disse omstendigheter ligge ekstra høyt.»

Retten konkluderer deretter enstemmig med at dette konkrete tilfellet ikke overstiger den ekstra høye terskelen.

– Utvidelse

– Vår klient er naturlig nok skuffet over resultatet. Samtidig er det flere gode prinsipielle avklaringer i dommen. Høyesterett fastholder at det er de tre vilkår, inntatt i Rt-2013-769, som er relevante ved revisjon av avtaler om erstatningsoppgjør, og avklarer at skadeserstatningsloven § 3-8 ikke innskrenker muligheten for revisjon etter avtaleloven § 36, sier kvinnens prosessfullmektig Einar I. Lohne.

Han mener, tross tapet, at dommen peker mot en utvidelse av revisjonsadgangen etter avtaleloven § 36.

– Det som særlig er positivt fra et skadelidtperspektiv er at Høyesterett uttaler at «det unntaksvis kunne være rom for avtalerevisjon selv om ikke alle de tre vilkårene er oppfylt». Som eksempel på en slik situasjon nevnes at «det store avviket mellom … full erstatning … og den avtalte erstatning … vil kunne medføre at avtalen, avhengig av de øvrige omstendigheter, fremstår som urimelig». Dette er et skritt i retning av en utvidet revisjonsadgang, og noe som vil gjøre det enklere å nå frem med et krav om gjenopptak av et erstatningsoppgjør.

Ikke enig

IF Skadeforsikring sier til Rett24 at dommen etter deres syn ikke representerer noen liberalisering på rettsområdet.

– Vi konstaterer at Høyesterett er enig i selskapets syn, og at muligheten for avtalerevisjon er meget begrenset der hvor partene har inngått et forlik. Dette gjelder særlig saker med til dels uklar årsakssammenheng, og hvor forliket regulerer partenes prosessrisiko, sier advokat Gjermund Ihler, som prosederte saken for underinstansene.

For Høyesterett ble saken ført av Nora Lund Lefdal.

Første fra Thyness

Dette var forøvrig den aller første dommen skrevet av den nyeste dommeren i Høyesterett, Erik Thyness, som tiltrådte i mai. Den andre dommeren som ble utnevnt i vår, Kine Steinsvik, tiltrer etter rettsferien.

Thyness kommer fra flere tiår som spesialist innen M&A og kapitalmarkedstransaksjoner i Wiersholm, mens Steinsvik kommer fra Regjeringsadvokaten og Borgarting lagmannsrett.

Les dommen her