Justisministeren: – Vi kan ikke ha det sånn!

Forslaget om å stoppe sammenslåingene i Østfold og Romerike utløste i Stortinget onsdag en ganske fundamental debatt om Domstoladministrasjonens posisjon i statsapparatet. Senterpartiets Jenny Klinge kritiserte DA for å forfølge en egen politisk agenda, og etterlyste at den nå måtte innrette seg etter hva Stortinget sier.

– Jeg mener det er grunn til å mistenke at den manglende satsingen som har vært på mindre domstoler generelt, og manglende digitalisering av disse domstolene spesielt, er et resultat av Domstoladministrasjonens egen agenda om sentralisering. De ville vel ikke forslå overfor regjeringen å kaste bort penger på domstoler de håper å kunne legge ned, sa Klinge fra talerstolen.

Forvaltningsorgan

Deretter stilte Klinge spørsmål direkte til justisministeren:

– Mener statsråden det er greit at et direktorat og forvaltningsorgan arbeider for sin egen politiske agenda, slik at det går ut over de tjenestene de ha fått ansvaret for å forvalte?

– Selvsagt har de en agenda. Domstolene er vår tredje statsmakt, svarte justisministeren.

– Jeg spurte ikke om domstolene, men om Domstoladministrasjonen, altså det forvaltningsorganet som er satt til å forvalte domstolene. Hva mener statsråden om DAs fremferd de siste årene, på de politiske agendaene de tydelig selv har fremmet? Og kanskje enda mer interessant er det å spørre om framtiden til Domstoladministrasjonen som forvaltningsorgan, dens styre og ledelse, som så tydelig har ønsket sentralisering, som nå må forholde seg til et storting som sier tydelig at ikke ønsker dette, hva da med deres verk fremover?

Justisministeren svarte:

– Mener representanten at Domstoladministrasjonen og styret ikke skal gjøre det de mener er riktig? Skal vi skal begynne å instruere dem om hvilket syn de skal ha, hvilke høringer de skal gi, hvilke oppfatninger de skal ha om det arbeidet de faktisk er satt til å styre? Vi kan jo ikke ha det sånn?

– Ingen forståelse der ute

Videre i debatten repliserte Per-Willy Amundsen (FrP), som var den statsråden som i sin tid nedsatte Domstolkommisjonen, at det ikke er behov for strukturendringer, ettersom Norge har god rettssikkerhet.

– Å gjennomføre reformer ingen andre skjønner en her i denne hovedstaden, fordi det er praktisk her, men ingen forståelse der ute, så er det vel et dårlig utgangspunkt for å gjennomføre reformer. Og når man samtidig ser at grunnlaget for å gjennomføre reformen, basert på rettssikkerhet, som for meg er helt avgjørende, sannsynligvis overhode ikke er til stede, fordi vi har særdeles god rettssikkerhet i norske domstoler, er det da urimelig at man putter i en skuff en anbefaling som måtte komme fra en kommisjon, dersom man innser at det ikke er nødvendig?

Bekymret for fremtiden

Overfor Rett24 utdyper Jenny Klinge at hun er bekymret for domstolenes fremtid dersom DA ikke retter seg etter stortingsflertallet.

– Jeg har som mangeårig medlem i justiskomiteen sittet i møter med DA i mange år, og det som går igjen er denne intense lengselen etter å legge ned domstoler. Jeg er ikke mot at DA har politiske meninger, men jeg mener det er interessant å spørre seg hva har dette sentraliseringsønsket ført til for dagens domstoler? 

– Hvorfor tror du de ønsker færre domstoler?

– Det jeg dessverre tror er en kjensgjerning, er at ganske mange i statlige toppledelser har en blind tro på at sentralisering skal løse mange problemer, det er en automatisk slutning jeg dessverre tror DA har vært rammet av. Og så mener jeg Mæland blander sammen når hun svarer at dette er den tredje statsmakt. Her snakker vi om Domstoladministrasjonen, forvaltningsorganet, her har vi ikke med den tredje statsmakt å gjøre.

– Er det ditt syn at Domstoladministrasjonen ikke er en del av den tredje statsmakt?

– De er en del av forvaltningen av den tredje statsmakt. De har vel samme rolle som forsvarssjefen har i Forsvaret, som kan gi råd, men som likevel må forholde seg til politiske vedtak også når de går på tvers av disse rådene.

– Var ikke poenget med å opprette DA å fjerne den fra politisk styring?

– Det var å få den lenger unna, ja, og jeg er ikke uenig at de kan ha en politisk agenda. Men det er jo ganske spesielt at DA går ut med en slik krass kritikk av oss som representerer det nye stortingsflertallet når vi bestemmer oss for å verne om domstolstrukturen. Det jeg nå synes er interessant er om ledelsen i DA nå vil forholde seg lojalt til stortingsflertallet. Vil de være i stand til å ta vare på disse 60 tingrettene på den måten de fortjener, eller vil det være slik at DA fortsetter å lengte etter sentralisering? Min klare oppfordring må være at de forholder til det politiske flertallet. Jeg har vanskelig for å se for meg hvordan domstols-Norge skal kunne klare seg ellers. Vi trenger et DA som er offensivt på vegne av alle domstolene, både de store og de små.

Høyres justispolitiske talsmann, Peter C. Frølich, sa i debatten at domstolene nå er blitt kasteball i det de selv oppfatter som et politisk spill.

Det denne salen må tenke på i dag er hvordan dette oppfattes i domstolene. Hvilken forutsigbarhet har de igjen? Hvilken tillit skal de ha til oss? Hvilken tillit gir vi egentlig tilbake? Hvilke fullmakter har de egentlig til å styre lenger? Ikke la det være noen tvil: Dommere er eksemplarisk saklige i stilen, men under overflaten koker det. Domstolene ser på dette som en av de mest alvorlige situasjonene på lang tid. De har innkalt til ekstraordinære møter. Flere vurderer å gå av i protest. De har bedt om øyeblikkelige møter med samtlige partier på Stortinget. Jeg håper den invitasjonen besvares raskt og bekreftende av alle – særlig de som nå påtar seg ansvaret for å langt på vei avskilte domstolsledelsen i Norge, sa Frølich.

Forarbeidene til DA

I forarbeidene til loven om opprettelse av Domstoladministrasjonen, som ble fremmet justisminister Hanne Harlem (Ap) i 2001, skrev departementet forøvrig i sin tid:

«Justisdepartementet foreslår at det opprettes en domstoladministrasjon utenfor Justisdepartementet. Det er selve kjernen i rettsstaten at domstolene ikke skal stå under noen politisk styring eller kontroll i sin domsfunksjon. En av grunnsetningene som ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll fastslo at den dømmende makt skulle være adskilt fra den lovgivende og den utøvende makt. Det sentrale element i denne grunnsetningen er domstolenes uavhengighet i den dømmende virksomhet. Begrunnelsen for en større uavhengighet også i administrativ henseende er i særlig grad at dette støtter opp om og synliggjør utad uavhengighet i dommerarbeidet.

Ved å la domstoladministrasjonen ledes av et styre med selvstendig ansvar, oppnår man at viktige beslutninger i administrasjonen av domstolene fattes av et bredt sammensatt organ hvor også interesser utenfor domstolsfæren blir ivaretatt, og at faglige og samfunnsmessige hensyn blir veiet mot hverandre når det treffes beslutninger. Et styre vil også kunne bidra til at den sentrale domstoladministrasjonen får styrket tillit og legitimitet, sett både fra domstolenes og publikums side.

(...)

Forslaget om en ny sentral domstoladministrasjon innebærer ingen endringer i Stortingets myndighet til å fastsette de overordnede prinsipper for organiseringen av domstolene.»