I alt 21 straffesaker sto fredag i kø for å bli behandlet i landets øverste domstol. Aksjonen, eller streiken, blant landets forsvarsadvokater har satt en stopper for behandlingen av nesten alle straffesaker. Advokatene vil ha på bordet en forhandlingsplattform med det offentlige.

Etter tre måneder er høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie bekymret for framdriften i domstolen. Høyesterett har selv ingen interesse i konflikten, men er fanget mellom Advokatforeningen og regjeringen.

– Jeg har gjentatte ganger uttrykt bekymring for fremdriften av de rammede straffesakene. Aller mest av hensyn til de siktede er det uheldig at sakene ikke får en så rask avklaring som de berørte kunne forventet. At aksjonen vedvarer samtidig som det den siste tiden er tatt inn mange straffesaker til behandling, forsterker min bekymring, sier Øie.

Møte til uka

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier til NTB at også hun ser alvorlig på situasjonen. Hun har hatt flere møter med advokatene om saken, men viser til at det ikke er noen pågående budsjettprosess som gir åpning for noen endring.

– Jeg har tatt initiativ til et nytt møte med Advokatforeningen som vil finne sted i starten av neste uke. Jeg håper vi kan komme til en snarlig løsning av hensyn til dem som ikke får sakene sine behandlet i Høyesterett, sier Mehl.

– Jeg har fått invitasjon til et nytt møte med Mehl til uken – som jeg selvsagt har takket ja til. Men hva hun vil si eller tilby i det møtet, er det ikke sagt noe om, sier leder Jon Wessel-Aas i Advokatforeningen.

To saker på en uke

Aksjonen startet i fjor høst etter at Støre-regjeringen i tilleggsproposisjonen til årets statsbudsjett bare foreslo å øke salærsatsen for advokater i straffesaker med 22 kroner, til 1.107 kroner. Kravet fra Advokatforeningen var 1.560 kroner. I mangel av en forhandlingsplattform med staten, nektet forsvarerne å ta nye saker som ble henvist til behandling i Høyesterett.

Neste uke er det bare berammet to saker som skal behandles i Høyesterett. I forrige uke var det bare én sak. Alle er sivile saker. Begge sakene til uka er berammet som fjernmøter, så det blir stille i de ærverdige korridorene i Høyesterett.

Så langt er det kun gitt dispensasjon for to straffesaker under aksjonen. I tillegg vil en tredje sak gå som planlagt etter at advokaten meldte seg ut av Advokatforeningen slik at han kunne ivareta klientens interesser.

Advokatforeningen med sine mer enn 9.000 medlemmer krever at regjeringen kommer på banen med et forslag til hvordan rettshjelpsordningen kan gjøres bærekraftig.

Regjeringens ansvar

Wessel-Aas skriver at gapet mellom salæret på 1.121 kroner timeren forsvarerne får, blir særlig tydelig når det sammenlignes med at stat og kommune betaler 1.700 kroner timen til egne advokater.

– Det er regjeringen som har ansvar for at rettssystemet vårt fungerer, ikke minst i de sakene der det offentlige skal dekke kostnadene til borgernes krav på forsvarlig rettshjelp. Det er åpenbart at systemet ikke fungerer på dette området, sier advokatlederen.

Han viser til at aksjonen har fått bred støtte og sympati fra andre deler av retts-Norge. Både Domstoladministrasjonen og Dommerforeningen har gitt offentlige støtteerklæringer til Advokatforeningens sak.

Få blir gitt dispensasjon

Selv om aksjonen rammer saker i Høyesterett, er det egentlig arbeidet advokatene gjør med saker til de lavere domstolene at salærstriden og forhandlingsretten er et problem.

– Vi beklager selvsagt de ulempene som aksjonen skaper for saksavviklingen i Høyesterett, men konsekvensene av å la dagens tilstand fortsette, er mye verre for rettsstaten vår, sier Wessel-Aas.

I Høyesterett forventer justitiarius Øie at forsvarerne ikke påfører klientene sine uforholdsmessige belastninger ved at de ikke får tatt henviste saker opp til behandling. De neste fem månedene har Høyesterett berammet 19 saker, men bare to av dem er straffesaker.

– Foreløpig er det bare gitt dispensasjon i to saker. Det bekymrer meg at listen for å dispensere synes å være lagt svært høyt, sier Øie.

(©NTB)