Kaller Stortingets NIM-kritikk «litt Trumpsk»

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at som rådgivende organ, står NIM fritt til å gi uttrykk for sine synspunkter, men flertallet mener at NIM i denne saken har lagt til grunn en forståelse med tilhørende anbefaling som savner demokratisk oppslutning og er uten dekning i norsk rettstradisjon. Flertallet vil derfor understreke at de er uenige med NIMs begrunnelse og konklusjon. En konklusjon som heller ikke er i tråd med Høyesteretts avgjørelse.»

Det er ordlyden i vedtaket som ble gjort i går, da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité behandlet NIMs årsmelding. Bakgrunnen er at Norges institusjon for menneskerettigheter, som er opprettet etter mandat fra Stortinget, i vår laget et notat om hvordan de mener staten bør følge opp klimadommen fra Høyesterett.

Eivind Smith kritiserer NIM

I det omstridte notatet fra tidligere i vår, skrev NIM blant annet:

«NIM mener plikten etter Grl. § 112 til å nekte PUD av hensyn til klima og miljøet ellers inntrer når de territorielle og eksporterte forbrenningsutslipp som en godkjenning vil gi opphav til, ikke er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5°C. (...)  Oppdaterte vitenskapelige kilder tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon av olje og gass innenfor det gjenværende karbonbudsjettet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Ut fra foreliggende kilder, er det derfor nærliggende at plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø har inntrådt, med mindre departementet etter føre var-prinsippet konkret kan påvise at en PUD i det enkelte tilfellet likevel er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.»

Sentralt i komitéens vedtak står en betenkning skrevet av professor Eivind Smith, der han mener NIM tar feil i hvordan den anvender dommen fra Høyesterett. Smith opplyser at han har skrevet betenkningen på oppfordring fra komitéen.

– Jeg aksepterte fordi jeg kunne bygge videre på min store artikkel i Fauchald og Smith «Mellom jus og politikk» (2019), med tittelen «Miljøparagrafen - kritisk lest», som jeg også viser til i betenkningen.

– Hva er din hovedinnvending mot NIMs konklusjon?

– NIM gir inntrykk av at Stortinget gjennom §112 har grunnlovfestet 1,5-gradersmålet, og at dette målet må være oppfylt for hver enkelt konsesjon som gis. Dette kan umulig være riktig, og det står også i strid med hvordan Høyesterett har vektlagt behovet for å tolke § 112 i en større politisk sammenheng. Selv mener jeg bestemt at regjeringen bør styre mot et slikt mål. Men dette er noe annet enn å påstå at hvert enkelt vedtak forvaltningen treffer må oppfylle dette kravet, sier Smith.

– Økende irritasjon

Han mener statens plikt til å ivareta milljøet må sees under ett – og ta hensyn til om det for eksempel er iverksatt kompenserende tiltak andre steder i regjeringens samlede politikk. Også NIM var inne på dette, og skrev at «avbøtende tiltak som kompenserer for de konkrete forbrenningsutslippene, vil også kunne tillegges vekt». Samtidig skrev de altså at det «ut fra foreliggende kilder, er (...) nærliggende at plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø har inntrådt».

PUD er kort for «plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster».

– Ettersom enhver utbygging isolert sett vil føre til økte utslipp, vil konsekvensen av NIMs syn være at enhver videre utbygging vil være i strid med grunnloven, mener Smith.

– Hva tenker du om komitéens uttalelse om NIM som aktivistiske?

– Jeg nøyer meg med å si at den antagelig reflekterer økende irritasjon over deler av NIMs virksomhet i mange miljøer på Stortinget.

Trumpsk

Advokat Jon Wessel-Aas var blant flere som kommenterte stortingspolitikernes vedtak tirsdag. I en melding på twitter skrev han:

– Hva mener du med Trumpsk?

– Det jeg siktet til var det å kalle dem aktivistiske. Det er en stor forskjell på å være juridisk uenig med noen, og det å kalle dem aktivister. Det bør sitte lagt inne. Jeg kan ikke se at det er noe aktivistisk ved at en institusjon som NIM, etter sin beste vurdering, skriver innlegg både til Høyesterett og til den forestående saken i EMD om slike spørsmål.

Wessel-Aas pekte også på at NIM aldri har vært partshjelp i saken. Han fikk svar fra lederen av komitéen Peter C. Frølich (H).

– Vi stiller oss undrende

Fagdirektør for klima i NIM, og forøvrig tidligere advokat hos Regjeringsadvokaten, Jenny Sandvig, uttalte tirsdag til Aftenposten at NIM ikke har hevdet at staten ikke kan tillate utbygging av nye oljefelt.

– Her blandes flere ting sammen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet en anbefaling fra NIM om å utrede lovfesting av 1,5-gradersmålet.  for å beskytte yngre og fremtidige generasjoner mot en stadig mer inngripende plikt til å kutte utslipp til fortrengsel for deres fremtidige rettigheter, sier Sandvig.

Hun viser til at Den tyske føderale forfatningsdomstolen har kjent en klimalov som den norske grunnlovsstridig.

– NIM har anbefalt Stortinget å utrede endringer av klimaloven for å forebygge risikoen for tilsvarende krenkelser her. Smiths kritikk gjelder NIMs utredning til Olje- og energidepartementet, som for sin del har kommet NIM i møte på at Høyesteretts dom i klimasaken må følges opp gjennom endret saksbehandling. NIM har pekt på at Høyesterett forutsetter at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp konsekvensutredes før en eventuell godkjenning av PUD-søknader, samt at slike utredninger er nødvendige for å vurdere om plikten til å nekte PUD etter Grunnloven § 112 «av omsyn til klima og miljø» har inntrådt.

– NIM har ikke uttalt at enhver videre utbygging vil være i strid med Grunnloven, men at departementet konkret må påvise at en PUD-godkjenning er forenelig med statens plikt til å nekte godkjenning etter Grunnloven § 112. Etter vårt syn tilsier hensynet til klima at en godkjenning må være forenelig med 1,5-gradersmålet, fordi oppvarming over denne terskelen medfører forhøyet risiko for farlige klimaendringer og irreversible tippepunkter.

– Når det gjelder NIMs innlegg i klimasaken, delte Høyesterett NIMs syn på at Grunnloven § 112 omfatter klima og forbrenningsutslipp i utlandet, at bestemmelsen kan gi plikt til å avstå fra miljøinngrep og plikt til å nekte utbygging av olje og gass dersom hensynet til klima tilsier det, samt at domstolene kan prøve saker etter bestemmelsen. Smith har tatt til orde for at bare Riksrett kan dømme i saker om § 112, noe Høyesterett avviste ut fra «openberre rettsstatsomsyn».