I Rett24s nyhetssak om Borgarting lagmannsretts dom 12. mars om klimakvoter, gis Norwegians anke «svært lave odds» for å slippe forbi portvokterne i Høyesteretts ankeutvalg. Lagmannsretten har nemlig konstatert at saken er «prinsipiell». Dette er også begrepet Høyesterett selv bruker på sin nettside for å beskrive saker som er verdige behandling i avdeling. Men det er ikke alltid ankeutvalget konkluderer slik «alle» forventer.

Det er ikke alltid lett å spå utfallet av ankeutvalgets siling. Ett eksempel er Tullinkvartalet-saken, som i 2021 ble nektet fremmet av ankeutvalget. Nærmest et samlet miljø av entrepriseadvokater ble svært overrasket over at saken ikke slapp inn til behandling, og nektelsen førte også til kritikk av ankeutvalgets silingspraksis.

Analysen

I boken «Ankeutvalget – rettsutviklingens portvoktere», som kommer ut denne måneden, undersøker jeg mønsteret i ankeutvalgets silingspraksis for anker over sivile dommer. Med utgangspunkt i lagmannsrettsdommer fra perioden 2010 til 2022, brukes statistiske analyseteknikker for å svare på to spørsmål: Er det kjennetegn ved lagmannsrettsdommene som kan forklare om ankeutvalget vender tommelen opp eller ned for en anke? Og er det mulig å predikere utfallet av ankesilingen med noen grad av sikkerhet? Svaret på begge spørsmål er «ja».

Slik statistisk analyse forklarer selvsagt ikke alt som skjer i ankeutvalget – ankesiling er ingen statistisk øvelse. Sakene behandles konkret og enkeltvis. At deler av ankesilingen kan forklares statistisk, underbygger likevel at ankeutvalget har en relativt konsistent praksis.

Og det er nokså enkle «kriterier» en part som vurderer anke til Høyesterett kan se etter. Det er for eksempel statistisk positiv sammenheng mellom at en sak blir fremmet til behandling og det faktum at lagmannsretten kom til et annet resultat enn tingretten eller at det er dissens i lagmannsretten. Dette funnet er kanskje ikke overraskende, men det har nå fått et visst empirisk belegg at saker som tilsynelatende er vanskelige eller usikre faller inn under merkelappen «prinsipiell».

Den sterkeste markøren

Henvisning til noen typer skriftlige rettskilder har også statistisk betydning. For eksempel øker sjansen for at en sak slipper inn dersom lagmannsretten har vist til juridisk litteratur, proposisjoner eller forskrifter. Det er selvsagt ikke henvisning til rettskildene i seg selv som er årsaken til ankesilingen, men kanskje bruken av visse kilder skjer hyppigere i sakene som ankeutvalget anser som «prinsipielle». Kanskje vises det til juridisk litteratur fordi med autoritative kilder ikke strekker til? Og kanskje henvises det til proposisjoner særlig i sakene der lovteksten er uklar fordi dette gjelder en rettstilstand som trenger avklaring i Høyesterett?

Den kanskje sterkeste markøren for om en anke over en sivil dom blir fremmet til behandling, er hvor generelt lagmannsretten har begrunnet sitt resultat. Dersom lagmannsrettens dom er dominert av begrunnelse som søker å løse det juridiske spørsmålet i saken mer enn den konkrete saken, øker sjansen for at anken fremmes av ankeutvalget ganske mye. Dette er heller ikke overraskende – Høyesterett ser det som sin oppgave å avklare retten, ikke avgjøre enkeltsakene.

93 prosent sjanse

Analysen viser også ankeutvalgets «foretrukne» rettsområder. Har du for eksempel tapt en skattesak i lagmannsretten, er sjansen for å slippe inn i Høyesterett større enn om saken gjelder andre sivile rettsområder. Advokatfirmaer som jevnlig vil sende prosedyreadvokatene sine i Høyesterett, bør kanskje derfor satse litt ekstra på de som har et godt grep om skatteretten? På den andre siden finner vi, ikke uventet, saker etter barneloven. Disse sakene er ofte faktumtunge, og slipper sjeldent inn til avdeling.

Alle disse og enda flere egenskaper ved den innankede dommen, kan brukes for å predikere ankeutvalgets silingsbeslutning. I boken forklares en metode for hvordan en part som vurderer anke kan bruke en prediksjonsmodell på sin egen sak som del av beslutningsgrunnlaget for om dommen skal ankes eller ikke.

For Borgartings dom i klimakvotesaken, levner prediksjonsmodellen knapt noen tvil – det er 93 prosent sjanse for at saken blir fremmet til behandling i avdeling. Rett24s odds er dermed empirisk stadfestet, og Norwegians advokater kan være ganske så sikre på å få en beslutning fra ankeutvalget med slutningen «Anken fremmes til behandling i Høyesterett.»