.png)
Klimakvotesystemet fungerer slik at kvotepliktige virksomheter, i dette tilfellet flyselskapet Norwegian Air Shuttle (NAS), årlig må levere tilbake klimakvoter tilsvarende den mengde CO2 de slapp ut året før.
Tanken er at deltakerne i systemet slik skal oppmuntres til å bruke mindre enn sine tildelte kvoter, slik at et eventuelt kvoteoverskudd kan selges til andre aktører. Klimakvotene blir dermed et slags omsettelig verdipapir.
Da Norwegian ble insolvent i 2020, oppsto spørsmålet om hva som skal skje med de gjenværende kvotene. Skulle de kun returneres til staten som dividende, etter insolvenslovgivningen, eller skulle de returneres til staten i sin helhet, slik klimakvotedirektivet krever.
Fullt nederlag for Norwegian
For resten av kreditorene er det selvsagt den første løsningen en stor fordel, fordi deres andel av boet da vil øke. Oslo tingrett forela saken for EFTA-domstolen, som kom til at Norge ikke kan fravike klimakvoteregelen som sier at alt skal returneres til statens klimaregister.
Oslo tingrett svarte med å si at det måtte være en lovgiveroppgave å løse motstriden mellom norsk rett og klimadirektivet, og at det ville stride med legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113 i ilegge 400 millioner i gebyr på så uklart grunnlag. Retten valgte derfor å se bort fra EFTA-domstolens avgjørelse.
Staten anket, og torsdag kom Borgarting til motsatt konklusjon på alle punkter:
- Plikten til å returnere kvoter kunne ikke gjøres opp med dividende,
- gebyrvedtaket på 400 millioner er ikke ugyldig fordi det bygger på en uklar hjemmel
- og på toppen av det hele skal de 400 millionene i gebyr ikke ansees som en etterprioritert fordring.
Ikke en fordring
Lagmannsretten mener statens rett til å få tilbake kvotene ikke kan anses som en «fordring», blant annet fordi den ikke kan gjøres opp i kontanter. Den kan kun gjøres opp ved å returnere brukte kvoter til statens klimaregister. Retten skriver:
«Norwegian Air Shuttle AS kunne således levert klimakvoter før åpning av rekonstruksjonen. Siden staten ikke har en fordring på kvotene, kunne et slikt oppgjør ikke vært ansett som betaling av gjeld som kunne omstøtes etter dekningsloven § 5-5. Plikten til å levere kvoter kunne også vært gjort opp under rekonstruksjonen. Siden staten ikke anses som fordringshaver, er det vanskelig å se at oppgjør kunne anses som forfordeling av kreditorene.»
Høyesterett neste
Norwegian opplyste allerede torsdag at dommen vil bli anket til Høyesterett.
– Vi er skuffet og overrasket over at lagmannsretten har kommet til en annen konklusjon enn tingretten, uttalte finansdirektør i Norwegian Hans-Jørgen Wibstad til E24.
Lagmannsretten dropper å tilkjenne sakskostnader, ettersom saken har reist prinsipielle spørsmål som ikke tidligere er domstolsbehandlet, og som også staten har interesse i å få avklart.
At Norwegians anke vil bli sluppet inn til behandling i Høyesterett, gir med andre ord svært lave odds.
Dommen kan du laste ned her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
