Norske fengsler er en del av kriminalomsorgen, og er derfor underlagt forvaltningen etter norsk lov. Regler om hvilke avgjørelser som kan påklages, hva som skjer dersom en klage er fremsatt for sent og regler for forvaltningens saksbehandling følger av forvaltningsloven. Disse reglene gjelder generelt for avgjørelser gjort av forvaltningen, og er derfor de samme for innsatte i norske fengsler og for befolkningen for øvrig.

På et punkt skiller klagemulighetene for innsatte seg fra mulighetene som du og jeg har. Utgangspunktet etter forvaltningsloven er at fristen for å klage på forvaltningens vedtak er 3 uker. Straffegjennomføringsloven som regulerer forvaltningen i fengsel har en særregulert klagefrist på 7 dager. For saker om reaksjon på brudd er klagefristen kun 48 timer. 48-timersfristen gjelder blant annet for isolasjonsvedtak, som er særlig inngripende for den innsatte. Isolasjon innebærer her at man ikke får ha noe fellesskap med andre innsatte i løpet av dagen, og må sone alene på cella si hele dagen.

De korte klagefristene i kriminalomsorgen kan i praksis gjøre de innsattes klagerettigheter illusoriske. Mange innsatte er avhengige av bistand utenfor fengslet for å skrive en klage, for eksempel fra advokat eller rettshjelptiltak som Jussbuss eller JURK.

Erfaringsmessig har noen fengsler svært strenge rutiner for oversendelse av vedtak, slik at innsatte blir nødt til å sende vedtaket per post. Postgangen vil ofte kunne ta opptil 10 dager, og klagefristen vil derfor gå ut før dokumentet i det hele tatt kommer frem til en advokat eller saksbehandler. I noen fengsler selges frimerker også bare på bestemte dager, noe som igjen kan forsinke postgangen. Videre har fengselet myndighet til å utsette de innsattes telefonsamtaler på grunn av lav bemanning eller praktiske forhold. En kunne nesten mistenke at fengslene innretter seg slik at det skal bli vanskelig for innsatte å få helt nødvendig juridisk hjelp.

Særlig for vedtak med 48-timers klagefrist vil en slik vanskeliggjøring av kommunikasjon være problematisk. Innsatte er som regel avhengige av å få utvidet frist, for å kunne få bistand utenfra til å utforme en klage. Den bistanden er det komplisert å få om man ikke får snakke med de som kan hjelpe.

For å sikre like klagerettigheter for innsatte i norske fengsler som for befolkningen ellers, bør klagefrister i saker etter straffegjennomføringsloven følge de alminnelige reglene i forvaltningsloven. Innsatte i fengsel er en sårbar gruppe. Alminnelige klagefrister ville bidratt til å sikre deres rettsikkerhet.