Artikkelforfatteren er prosessfullmektig for miljøorganisasjonene i klimasøksmålet mot staten
I dom av 20. desember opprettholdt nederlandsk høyesterett tidligere instansers pålegg om at den nederlandske stat må redusere klimagassutslippene i landet med 25 prosent, sammenlignet med 1990-nivå, i løpet av 2020. Miljøorganisasjonen Urgenda har dermed vunnet i tre instanser.
Nederlandsk høyesterett vil selv publisere en oversettelse av dommen til engelsk. Oversettelsen forventes å foreligge her den 13. januar, der dommen på nederlandsk også er offentliggjort. (Oppdatering: Dommen på engelsk ligger her)
European Journal of International Law har ved hjelp av bl.a. professor André Nollkaemper ved Universitetet i Amsterdam, utarbeidet en kort analyse av dommen, tilgjengelig her.
Materiellrettslig er det mest vesentlige ved dommen at den konkluderer med at klimakrisen allerede i dag er tilstrekkelig «real and immediate» til å utløse statens forpliktelser etter EMK artikkel 2 (retten til liv) og artikkel 8 (retten til familieliv). Nederlandsk høyesterett drøfter også hvilken rettslig betydning det har at Nederlands klimagassutslipp utgjør en marginal del av utslippene på kloden.
Retten fremholder blant annet at Nederland ikke kan unngå forpliktelsen til å redusere utslipp ved å peke på at andre land har større ansvar, samt at alle utslippsreduksjoner er relevante når det gjelder å redusere risikoen for farlige klimaendringer (§ 5.7.8). For fastleggelse av utslippsreduksjonskravet til nettopp 25 prosent sammenlignet med 1990-nivået, fastslo retten at et slikt utslippsreduksjonskrav må anses som «common ground» under henvisning til bl.a. FNs klimapanels rapporter som tallfestet nettopp dette reduksjonskravet allerede i 2007.
Som prosessfullmektiger for Greenpeace og Natur og Ungdom og partshjelperne Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon i den norske klimasaken mot staten, har Emanuel Feinberg og jeg løpende fulgt Urgendasaken. Miljøorganisasjonen Urgenda angrep klimapolitikken som sådan, og krevde, og oppnådde, fastsettelsesdom for at staten rettslig sett er forpliktet til å ha en langt mer offensiv klimapolitikk (utslippsreduksjoner på minst 25 prosent, sammenlignet med 1990-nivået, innen 2020).
I vår sak er påstanden at utvinningstillatelser etter petroleumsloven, tildelt i 23. konsesjonsrunde, er ugyldige som stridende mot Grunnlovens § 112 (alternativt EMK), og subsidiært på grunn av saksbehandlingsfeil.
Mye av det underliggende klimafakta som påberopes, samt internasjonal rett og internasjonale miljørettslige prinsipper, er imidlertid det samme som i Urgendasaken.
Dom fra Borgarting lagmannsrett er forventet i løpet av måneden.
Rett24 omtalte tingrettsdommen her.
