I vår gikk Trondheim kommune til sak mot sparkesykkelselskapet Ryde. Kommunen ba om en midlertidig forføyning som forbød selskapet å bruke offentlig grunn til parkering av syklene. Dette kravet ble avslått av tingretten, som mente retten ikke hadde hjemmel til å kreve noe slikt.
Til tross for nederlaget i saken om den midlertidige forføyningen, har kommunen bedt tingretten om fastsettelsesdom for selve hovedkravet. Kommunen ønsker en dom som konstaterer at Ryde er «uberettiget til å utplassere og drive næringsmessig utleie av el-sparkesykler på eller fra Trondheim kommunes eiendommer, uten forutgående samtykke fra Trondheim kommune».
Kommunen erkjenner at det ikke finnes lovhjemmel, men mener de kan nekte Ryde på grunnlag av den alminnelige eiendomsretten til kommunal grunn. Kommunen mener at nektelse av å drive virksomhet på kommunal grunn uten etter avtale ikke er offentlig myndighetsutøvelse, og at nektelsen av Ryde derfor ikke er et inngrep som krever hjemmel i lov
Tingretten lar seg imidlertid ikke overbevise denne gangen heller:
«Spørsmålet er om Trondheim kommune har tilstrekkelig rettsgrunnlag for å kunne nekte Ryde å drive el-sparkesykkelutleie på kommunens eiendom. Inngrep i private rettssubjekters rettsstilling krever lovhjemmel dersom andre kompetansegrunnlag ikke strekker til (...). Legalitetsprinsippet er et generelt forfatningsprinsipp av grunnlovs rang. Prinsippet har nylig også kommet til uttrykk i Grunnloven § 113. Det er enighet om at kommunen ikke har hjemmel i lov eller forskrift for å kunne forby el-sparkesykkelutleien. Annet ulovfestet kompetansegrunnlag – bortsett fra eierrådigheten – er her ikke aktuelt. Kommunen påberoper seg eierrådigheten og kommunens private autonomi som kompetansegrunnlag.»
Tingretten skriver at det ikke finnes noen klar definisjon på hva som er offentlig myndighetsutøvelse, men konkluderer etter en omfattende drøftelse med at kommunens beslutning ikke kan sies å være av privatrettslig karakter:
«Det inngrep som Trondheim kommune her ønsker å gjøre i saksøktes næringsvirksomhet har et klart offentligrettslig preg. Det er ikke kommunens privatrettslige interesser som ivaretas. Det er klare samfunnsmessige formål bak reguleringen»
Dermed blir det uunngåelige konklusjonen at kommunen trenger en lovhjemmel, og den har de ikke. Retten oppsummerer:
«Det kan være gode grunner til å regulere el-sparkesykkelutleien, og i mangel av nasjonal regulering kan det sies å være behov for at den kommunale eierrådigheten skal kunne utøves slik Trondheim kommune har forsøkt. På den annen side veier hensynet til rettssikkerheten for den enkelte næringsdrivende også tungt, og den type inngrep i privates rettsstilling som det her er tale om bør ha klar hjemmel i formell lov. Hensynene bak legalitetsprinsippet gjør seg gjeldende i et tilfelle som dette. Riktignok gjelder visse minstegarantier uansett, herunder kravet til god forvaltningsskikk, men både hjemmelskravet og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gir større rettssikkerhet. Det bør være opp til lovgiver å vurdere hvor stor grad av frihet den enkelte kommune bør ha til å regulere virksomheten, hvilke vilkår som skal kunne settes, eventuelt om virksomheten skal kunne totalforbys. Samlet sett taler også reelle hensyn for at forbudet mot å drive den aktuelle virksomheten uten samtykke fra kommunen er å anse som offentlig myndighetsutøvelse og at kommunens eierrådighet ikke er et tilstrekkelig kompetansegrunnlag.
Kommunens krav kan etter dette ikke føre frem, og Ryde blir å frifinne.»
Dommen kan du laste ned her
