Hovedorganisasjonen Virke representerer 23.500 virksomheter, med over 250.000 ansatte.

Regjeringens nye adgang til å fastsette hasteforskrifter har av enkelte, også jusprofessorer, blir omtalt som et rettssikkerhetsproblem. Det er mulig kritikken er berettiget på teoretisk grunnlag. I den praktiske hverdagen fremstår imidlertid kommuneoverlegenes adgang til å fatte hastevedtak etter smittevernloven § 4-1, som et langt mer praktisk og aktuelt rettssikkerhetsproblem.

Virke mottok sist uke en rekke henvendelser fra fortvilte bedrifter som rammes av dette.

Ett eksempel er pålegg om karantene ved innreise i enkelte kommuner, som rammer mindre entreprenører med oppdrag i ulike kommuner. Disse entreprenørene må nå utsette alle arbeider i kommuner med karantenebestemmelser. Det samme gjelder leger som reiser for å jobbe i kommuner med karantenebestemmelser – disse må vente 14 dager med å starte sitt arbeid i de kommunene som har karantenebestemmelser.

Et annet eksempel er hastevedtak i «hyttekommuner» som forbyr drivere av omsorgsboliger, eldresenter ol. å ta inn nye beboere og pasienter i disse tider. Vedtakene er dels begrunnet i smittevernhensyn, og dels i å hindre hyttefolk i å reise på hytta. De institusjonene som rammes av dette, må permittere ansatte når omsetningen reduseres.

Et tredje eksempel er tilfeller hvor visse næringsdrivende med nær kontakt med kommuneoverlegen får «utskrevet» hastevedtak som gir den næringsdrivende en bedre kontraktsmessig posisjon, f.eks. til å påberope seg fritak fra kontraktsforpliktelser som følge av force majeure. Forhåpentligvis vil de færreste kommuneoverleger la seg lokke til slikt kameraderi. Vi har imidlertid opplevd ett tilfelle av dette.

Kommuneoverlegens ulike hastevedtak rammer utvilsomt hardt, både for lokalt næringsliv som ikke får utført oppdrag, for kommunens innbyggere som permitteres og i siste instans for kommunen selv. Kommuneoverlegens adgang til å fatte hastevedtak åpner også for kameraderi og maktmisbruk.

Virke mener denne adgangen til å fastsette hastevedtak er et praktisk, aktuelt og stort retts­sikkerhets­problem. Vi antar at de fleste hastevedtak er faglig godt begrunnet, og nødvendige. Det er imidlertid ikke til å komme utenom at smittevernloven §4-1 åpner for at enkeltpersoner (kommuneoverlegen) fatter vedtak med svært alvorlige konsekvenser, uten at ringvirkningene av vedtaket er faglig vurdert. Vår erfaring er at dette har skjedd og skjer i stort omfang.

Når man skal diskutere rettssikkerhet i koronaens tid, er det dette som er det reelle problemet. Virke vil jobbe for en mer samordnet og sentralisert ivaretagelse av smittevern.