I USA får noen bedrifter en stadig sterkere og mer dominerende stilling. Konkurransen er svekket i mange ulike næringer, særlig i teknologibransjen. Den økonomiske posisjonen til selskaper som Google, Amazon og Facebook har vokst betydelig i de siste årene. Svak konkurranse betyr blant annet manglende valgmuligheter til forbrukere og dårlige vilkår for persondatahåndtering. Grunnet deres sterke markedsposisjon har selskapene også fått stor politisk innflytelse. Netflix-dokumentaren The Social Dilemma viser noen av utfordringene som den annonse drevne forretningsmodellen til Google og Facebook medfører for personvern, menneskerettigheter og demokrati. Nå vil den amerikanske Kongressen, der Demokratene har flertallet, ha en slutt på denne situasjonen. I en ny rapport foreslår Kongressens konkurranseutvalg omfattende endringer i konkurranseregelverket.
Rapporten inneholder tre hovedforslag:
- Å fremme rettferdig konkurranse i digitale markeder,
- å styrke lover knyttet til fusjoner og monopolisering, og
- å gjenopprette sterkt tilsyn og håndheving av konkurranseregelverket.
Hvert forslag består av flere underpunkter, men her peker jeg kun på noen som gjenspeiler lignende initiativer i Norden og EU. Forslaget, som er oppsiktsvekkende, åpner for å bryte opp og omstrukturere store teknologiske plattformer og ilegge forretningsrestriksjoner på noen områder. Målet med disse tiltakene er å dempe interessekonfliktene som oppstår når IT-gigantene både eier en viktig infrastruktur og konkurrerer direkte med selskaper som er avhengige av dem for å få tilgang til brukerne. Rapporten viser til flere tilfeller hvor Amazon har brukt salgs- og produktdata fra selgere som bruker Amazons plattform til å identifisere hvilke tredjepartsprodukter som solgte godt, og deretter introdusere kopiversjoner. For å lette problemet, anbefaler Kongressen å innføre lovgivning som åpner for strukturell oppsplitting og forretningsrestriksjoner. Tiltakene er allerede en del av konkurranseregelverket, men brukes sjelden bare ved alvorlige brudd på regelverket. Den forestilte loven vil åpne for bruk av disse tiltakene uten at det er nødvendig å bevise brudd på konkurransereglene.
De ovennevnte interessekonfliktene gjør det også mulig for IT-gigantene å favorisere egne produkter fremfor konkurrentene som bruker deres plattformer. For eksempel, når forbrukere søker etter et produkt på Amazon, kommer Amazons egne produkter på topplista i søkeresultat. Kongressrapporten viser til flere tilfeller hvor Google og Amazon har drevet med slik selvfavorisering. For å imøtekomme bekymringene, anbefaler underutvalget lovgivning som forbyr diskriminering. Reglene vil kreve at dominerende plattformer må tilby like vilkår for like tjenester.
Det tredje tiltaket tar sikte på å redusere markedsstyrken gjennom fusjonskontroll. Rapporten viser til at Amazon, Apple, Facebook og Google samlet har kjøpt opp mer enn 500 selskaper, hvilke bidro til den dominerende stillingen selskapene har i dag. Til tross for det, har konkurransemyndighetene ikke grepet inn. Manglede inngrep skyldes delvis at det i digitale markeder er vanskelig å forutsi det kontrafaktiske scenariet, dvs. hvordan markedet sannsynligvis vil utvikle seg i fravær av fusjon. Derfor forslår Kongressen omfattende endringer i fusjonskontrollreglene. Et viktig forslag er å endre antagelsene om konkurransebegrensende effektene av fremtidige oppkjøp fra de dominerende plattformene. Endringen innebærer at enhver anskaffelse fra en dominerende plattform antas å være konkurransebegrensende, med mindre de fusjonerte partene kan vise at transaksjonen var nødvendig for å tjene allmenne interesser, og at lignende fordeler ikke kan oppnås gjennom organisk vekst. Endringen flytter bevisbyrden, som til vanlig ligger hos myndighetene, over på kjøper. Forslaget innebærer også at de dominerende plattformene vil være pålagt å rapportere alle transaksjoner. Rapporten foreslår også at Kongressen bør vurdere å senke terskelen for å gjøre inngrep etter fusjonskontroll-lovgivningen.
Bekymringene som påpekes av Kongressrapporten deles verden over. Konkurransemyndighetene i EU, Tyskland, og Storbritannia har publisert rapporter med lignende funn. For to uker siden offentliggjorde de nordiske konkurransemyndighetene en felles rapport om digitale plattformer. Rapporten peker på fire utfordringer knyttet til digitale markeder, som gjenspiller bekymringene det pekes på i Kongressrapporten. I motsetning til Kongressrapporten, er rapporten fra de nordiske landene optimistisk på dagens konkurranseregelverks evne til å håndtere utfordringene. Men rapporten erkjenner at det er behov for lovgiving for to typer markeder: markeder hvor nettverkseffekter frembringer en dominerende aktør (‘tipping markets’) og markeder hvor en plattform har blitt inngangsportalen for forbrukerne (‘gatekeepers’). Rapporten viser til EU-initiativer som stiller på å løse problemene.
EU har lenge vært engasjert i disse spørsmålene. EU-kommisjonen vurderer nå å innføre to nye regelverk. Det første er rettet mot adferden til store digitale plattformer som fungerer som ‘gatekeepers’. Regelverket vil omfatte internettsøkemotoren Google, app-butikkene Google Play og Apple Appstore og netthandel-plattformen Amazon. Det er forventet at regelverket vil innføre forbud mot visse former for adferd (‘blacklisted’ practices). I tillegg arbeider EU-kommisjonen med et nytt konkurranserettslige virkemidler. Det åpnes for at Kommisjonen får myndighet til å gripe inn overfor visse markedsstrukturer som utviser manglende konkurranse, uten å måtte bevise brudd på konkurransereglene. Sammenliknet med forslagene fra Kongressen er EU-initiativene ganske moderate.
Det er langt fra sikkert at Kongressens forslagene vil få nok støtte fra republikanske hold til å bli vedtatt. Selv om Demokratene vinner både Huset og Senatet i år blir det vanskelig å få støtte til forslagene om å bryte opp selskaper som betraktes som amerikanske storheter. Men at slike radikale forslag kommer fra USA er oppsiktsvekkende. Det viser at bekymringene om manglende konkurranse i digitale markeder deles på begge sider av Atlanterhavet og kan støtte opp andre pågående initiativene i EU og andre land. Gitt at teknologiselskapene opererer på tvers av landegrenser, og at løsningene krever et internasjonalt samarbeid, er en slik enighet et skritt mot reell handling.
