Bakgrunnen for saken EMD kunngjorde i dag, er en mangeårig strid om statsstøtte. Det norske busselskapet Konkurrenten.no klaget i 2006 en konkurrent inn for ESA for å ha mottatt ulovlig statsstøtte i Norge. ESA henla klagen i 2010, hvoretter Konkurrenten.no gikk til EFTA-domstolen, som ga selskapet medhold, og opphevet henleggelsen.

Konkurrenten sendte deretter inn nok en klage til ESA, og igjen ble både den første og den andre klagen henlagt. Igjen ble saken bragt til EFTA-domstolen, men denne gangen, i 2015, nektet EFTA-domstolen å ta saken til behandling.
 
Det er denne nektelsen som er bakgrunnen for at Konkurrenten.no har klaget til EMD. Selskapet mente deres «access to court» etter EMK art 6 var krenket, og at Norge som stat måtte holdes ansvarlig for at selskapet ikke får prøvet gyldigheten av ESAs vedtak. Dette dels ved at Norge intervenerte i prosessen overfor EFTA-domstolen og ba om avvisning, og dels på grunnlag av det prøvingssystemet Norge har inngått gjennom EØS-traktaten. I Norge er det nemlig slik at domstolene ikke kan forelegge ESAs avgjørelser for EFTA-domstolen for indirekte legalitetskontroll, slik EU-landenes domstoler kan med vedtak fra Kommisjonen.

Godt nok

ESA har enekompetanse til å avgjøre om det er gitt statsstøtte som er uforenelig med EØS-avtalen som må tilbakebetales, og det er bare EFTA-domstolen som kan sette ESAs vedtak til side.

I avgjørelsen som i dag ble kunngjort, konstaterer EMD at Norge ikke hadde innflytelse på saksbehandlingen i EFTA-domstolen, ut over hva som eventuelt måtte følge av overbevisningskraften i Norges skriftlige og muntlige innlegg i den aktuelle saken:

«In the Court’s view, the fact that an EEA EFTA State, in accordance with the relevant procedural rules, avails itself of submitting observations in a case pending before the EFTA Court cannot as such engage its responsibility under the Convention.»

Videre mener EMD at prosessen i EFTA-domstolen fulgte de krav som stilles til en uavhengig og offentlig domstol, og at retten til rettergang dermed ikke er krenket, selv om EFTA-domstolen avviste saken.

«(T)he Court reiterates that it has held in respect of Article 6 of the Convention that the mere fact that an action is held inadmissible on the grounds of lacking legal interest or locus standi does not mean denial of access to a court, provided that the applicant’s submissions have been the subject of a genuine examination (...)».

– Et uløst problem

Konkurrenten.no har vært representert at advokat Jon Midthjell. Han er skuffet over at domstolen ikke går inn i det han mener var deres hovedpoeng, nemlig at norske selskaper har mindre mulighet til å få overprøvd ESA, enn hva selskaper i EU-land har til å få overprøvd Kommisjonen. 

– Vi sitter igjen med et uløst problem. For mange i næringslivet, fagforeninger og interesseorganisasjoner er dagens avgjørelse dårlige nyheter. ESA er gitt betydelig makt over norsk næringsliv, arbeidsliv og samfunnsliv gjennom EØS-avtalen, og man burde derfor ha lik rett til å be EFTA-domstolen prøve lovligheten av ESAs vedtak, som den man har i ethvert EU-land overfor Kommisjonen i tilsvarende saker, sier advokat Jon Midthjell.

Han mener dagens system gjør det svært vanskelig for mange berørte parter å få realitetsbehandlet søksmål mot ESA i EFTA-domstolen, ettersom man i Norge er avskåret fra å be norske domstoler forelegge ESAs vedtak for EFTA-domstolen for indirekte legalitetskontroll.

– Dette er en mulighet man er sikret i alle EU-land, men ikke i Norge, sier Midthjell.

Se avgjørelsen her