Veien fra asylsøknad til endelig avgjørelse kan i enkelte tilfeller være særdeles lang. Saken som nå har vært behandlet i Høyesterett startet da mannen ankom fra Iran 6. mars 2010. To dager senere søkte han asyl. Grunnlaget var at han hadde konvertert til kristendommen.
Allerede to måneder senere, i mai 2010, ble søknaden avslått.
Likevel er saken i dag, 12 år senere, fortsatt ikke ferdig klagebehandlet. Hvordan det er mulig?
12 år klageprosess
Årsaken ser slik ut:
- 5. juli 2010 ble avslaget påklaget
- 19. desember 2012 avslo UNE klagen
- 18. februar 2013 begjærte mannen omgjøring
- 14. november 2013 ble begjæringen om omgjøring avslått
- 2. februar 2014 ble det tatt ut stevning mot UNE
- 10. juli 2014 ble UNE ble frifunnet. Tingretten mente at mannens forklaring om at han hadde konvertert til kristendommen i Iran ikke var «noenlunde sannsynlig».
- UNE mottok deretter ny informasjon om mannens religiøse aktivitet, og tolket dette som en ny begjæring om omgjøring
- 20. september 2016 kom UNE til at de nye opplysningene ikke ga grunnlag for omgjøring.
- UNE mottok deretter en ny runde med info fra asylsøkeren, og behandlet dette som en ny begjæring om omgjøring.
- 30. august 2017 ble heller ikke denne omgjøringsbegjæringen tatt til følge.
- 8. mai 2018 begjærte organisasjonen NOAS omgjøring
- 28. januar 2019 ble heller ikke denne omgjøringsbegjæringen tatt til følge.
- 12. juli 2019 begjærte mannen omgjøring en gang til.
- 16. august 2019 ble heller ikke denne omgjøringsbegjæringen tatt til følge.
- 3. april 2020 kom Oslo tingrett til at det siste avslaget på omgjøring var ugyldig
- 2. september 2021 forkastet Borgarting lagmannsrett statens anke
- 5. mai 2022 opphevet Høyesterett lagmannsrettens dom
Vant saken, men ikke prinsippet
Dermed bærer det tilbake til lagmannsretten for en ny runde. Årsaken er at Høyesterett mener lagmannsretten la for lite vekt på at mannen «under oppholdet i Norge har endret sine forklaringer og aktiviteter flere ganger og gjerne etter at UNEs avgjørelser ikke har gått hans vei».
Derimot får staten ikke medhold i sin anførsel om at domstolene i en sak som dette, der temaet er prognoser om hvor kristen mannen kommer til å være etter retur til hjemlandet, har en begrenset prøvingsrett. Høyesterett skriver:
«Læren om at domstolene bare prøver om forvaltningens prognoser er forsvarlige, er utviklet i tilknytning til vedtak truffet under utøving av fritt skjønn. Vår sak gjelder prøvingen av et fullt ut lovbundet vedtak. Dette taler i seg selv for at domstolene skal kunne foreta full prøving, også av den fremtidsrettede vurderingen.»
– Dersom staten hadde fått medhold i dette, ville det ha vært en markant svekkelse av asylsøkernes rettigheter og NOAS erklærte derfor partshjelp for Høyesterett. Vi er godt fornøyd med at Høyesterett har slått fast at Domstolen har full prøvelsesrett og at det gjelder et avdempet beviskrav. Dette er av sentral betydning for i vareta asylsøkernes rettigheter, sier Bettina Banoun, som representerte partshjelper NOAS i saken for Høyesterett.
Asylsøkeren var representert av John Chr. Elden.
– Vi er glade for å ha fått medhold i alle de juridiske anførslene mot UNE, og dette vil også få betydning for fremtidige saker. Så er det dumt at Høyesterett mente faktum var uklart på et punkt om bevisvurdering, slik at vi må i retten igjen, sier Elden.
Enhetsleder i UNE Terje Østraat sier UNE vil følge føringene fra Høyesterett i fremtidige saker.
– Vi anket denne saken fordi vi var uenig i lagmannsrettens dom, og fordi vi ønsket en avklaring av de rettslige rammene rundt vurdering av forfølgelsesrisiko for konvertitter. Det har vi nå fått. Vi konstaterer også at Høyesterett var enig med oss i at lagmannsrettens dom måtte oppheves, sier Østraat.
