I vår sendte regjeringen ut et lovforslag som innebærer at interne dokumenter ikke skal figurere i de offentlige journalene. En sentral del av bakgrunnen for forslaget er at Sivilombudet har påpekt at retten til innsyn også gjelder krav innsyn i interne dokumentregistre, noe forvaltningsorganer må ha for å holde oversikten over sine egne dokumenter.
Begrense meningsutveksling
Selv om man normalt ikke har rett til innsyn i slike organinterne dokumenter, mener regjeringen at selve journaloppføringen i seg selv gir allmennheten en uønsket tilgang til informasjon. I høringsnotatet skriver Justisdepartementet:
«Tilgang til opplysningene om dokumentet, uten informasjon om det videre innholdet, vil kunne føre til oppmerksomhet og debatt om den pågående interne korrespondansen i offentligheten, og det kan også tenkes å kunne føre til forventninger om et bestemt resultat i saken. Også det forholdet at det er spesielt mange, eventuelt spesielt få, interne dokumenter registrert på en sak, vil kunne gi grunnlag for slutninger om den interne prosessen eller det antatte utfallet. Dette vil igjen kunne medføre en risiko for at den frie, interne meningsutvekslingen i organet begrenses.»
Onsdag 5. juli går høringsfristen ut, og blant de innkomne høringsuttalelsene er kritikken skarp.
– Gjør galt verre
Professor Erik Boe skriver:
«Alt i dag går loven for langt i å la myndighetene få skjerme ethvert organinternt dokument. En kan undres over hvorfor alle slike dokumenter skal kunne unntas – uansett hva dokumentene inneholder. Står det noe i slike dokumenter som ikke må komme ut, finnes det nok av unntak i loven til å kunne holde hemmelig slike opplysninger. Å gå inn for at også journalføringen skal kunne unntas, gjør galt verre. Uten tilgang til offentlig journalføring vil presse og publikum knapt få kjennskap til at dokumentet eksisterer. Da vil det iallfall ikke bli mye meroffentlighet i årene som kommer. (...)
Jeg har fulgt prinsippet offentlighet i forvaltningen fra første stund da jeg som konsulent i Justisdepartementets lovavdeling arbeidet med å få satt i verk den nye loven. Nå – mer enn 50 år senere – som professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Oslo i tiår etter tiår med offentlighet i forvaltningen som hovedområde – sperrer jeg øynene opp når jeg ser et slikt forslag som det foreliggende. I en tid som vår virker det både paradoksalt og umusikalsk å gå inn for å kunne holde hemmelig journalføring av interne dokumenter.
Forslaget fortjener å bli trukket før det legges frem for Stortinget. I det minste håper jeg at lovforslaget ikke vil bli vedtatt der.»
Omkamp
– Skal den slags dokumenter ikke engang bli journalført i tilgjengelig journal, åpner systemet for enda større misbruk enn i dag. For meg er det tilstrekkelig grunn til heller å la forvaltningen få fortsette arbeidet med å føre dokumenter i offentlige journal enn å bidra til å uthule offentlighetsprinsippet ytterligere, sier Boe til Rett24.
Han får følge av professor Jan Fridtjof Bernt, som skriver:
«Det er nærliggende å se det fremsatte forslaget til endring av reglene om journalføring og omtale av interne dokumenter som embetsverkets omkamp mot sentrale verdimessige premisser for reglene i Offentleglova. I en situasjon der vi ser stadig flere eksempler på sviktende tillit til embetsverk og politisk ledelse, trenger vi større og ikke mindre åpenhet om forvaltningsmessige og politiske prosesser.»
Også Juristforbundet går mot forslaget, og skriver at de foreslåtte endringene «ikke bygger på reelle og saklige behov». Advokatforeningen mener forslaget er svakt begrunnet og mangelfullt utredet, mens Sivilombudet tror forslaget vil føre til flere klager over avslag på innsyn.
Presseorganisasjonene har reagert kraftig på forslaget helt siden det ble fremsatt i vår. Det samme har professor Hans Petter Graver, som allerede i april skrev en kronikk om forslaget i Aftenposten.
Hele høringen finner du her.
