Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg publiserte før helgen årsstatistikken for 2020. Den viser en seks prosent nedgang i antall klager, sammenlignet med året før. Domstolen skriver at dette i all hovedsak skyldes færre klager fra Russland, Bosnia-Hercegovina og Serbia.
Samtidig falt antall klager som ble avvist av enedommer. Tilsammen førte dette til at domstolens allerede formidable ansamling av restanser vokste fra 59.800 til 62.000.
Flere restanser til tross – antall dommer avsagt i kammer, med sju dommere, økte. I 2020 ble 544 klager avgjort i kammer, opp fra 442 året før. Uten at dette gjør nevneverdig innhugg i saksbunken. Det er som kjent svært få klager som fører helt frem til dom i kammer, langt mindre storkammer. Likevel er det antatt at det i EMDs restanser er ca 20.000 saker som i utgangspunktet skulle vært avgjort i kammer, slik prosessreglene er i dag.
70 prosent av sakene stammer fra Russland, Tyrkia, Ukraina og Romania.
Norge hadde pr nyttår 53 aktive saker i menneskerettsdomstolen. Av disse er 35 kommunisert, langt de fleste dreier seg om de mange barnevernklagene.
På en pressekonferanse i forbindelse med fremleggelsene, fremhevet domstolens president Robert Spano at det fremover vil komme en rekke avgjørelser knyttet til dommeres uavhengighet. Dette er et tema som er kommet til toppen av agendaen etter de siste årenes utvikling i særlig Polen.
EMD benyttet nylig en langt mindre kontroversiell islandsk sak til å sette storkammerpremisser for hvilke krav som skal stilles til dommerutnevnelser. Denne vil nå danne utgangspunkt for en rekke saker som er kommunisert til polske myndigheter.
President Spano, som er halvt italiensk, er selv Islands dommer i EMD.
