Kraftig vekst i antall sivile ankesaker som nektes fremmet

Lovendringen som trådte i kraft 1. juli i fjor, omformulerte paragrafen som gir lagmannsretten adgang til å nekte en sak fremmet. Endringen var ment å være et ledd i arbeidet med å redusere de totale sakskostnadene i sivilprosessen.

Før endringen kunne lagmannsretten nekte ankebehandling dersom den «finner det klart at anken ikke vil føre fram». Etter endringen kan anke nektes når retten finner «klar sannsynlighetsovervekt» for at anken ikke vil føre frem.

Tydelig endring

«Med en ubegrenset eller vid adgang til overprøving, vil prosessrisikoen knyttet til sakskostnadene for behandling av en sak i to instanser kunne gjøre at terskelen for å ta ut sak i første omgang blir for høy», skrev Justisdepartementet i proposisjonen. Endringen hadde bred støtte fra domstolene, mens advokatene var negative. Også Forbrukerrådet, LO og NHO var motstandere av forslaget.

Nå har lagdommer i Borgarting lagmannsrett Anne Cathrine Haug-Hustad undersøkt hva som er blitt konsekvensen av endringen så langt. Tallene ble presentert på Borgartings aktørkonferanse sist uke, og de viser at nektingsprosenten er gått kraftig opp. Før lovendringen ble omkring 10 prosent av ankene nektet fremmet, mens tallet hittil i år er over 17 prosent.

– Da lovendringen trådte i kraft fikk den kun virkning for saker som ble anket etter ikrafttredelsen. Det er derfor grunn til å tro at det særlig for høsten 2023 ligger inne en del anker som er nektet etter den gamle terskelen, sier Haug-Hustad.

– Kan vi anta at den økningen i antall ankenektelser vi nå ser er en direkte konsekvens av lovendringen fra i fjor?

– Det kan det være grunn til å tro, det var jo et ønske fra departementet at terskelen skulle senkes noe. Men det har jo også vært et generelt økt fokus på spørsmålet. Det kan også ha virket inn, sier Haug-Hustad.

– Skaper usikkerhet

Tidligere var lagmannsrettens frist for å sende varsel til parten om mulig siling én måned, men lovendringen i fjor utvidet dette til to måneder etter at anken var mottatt. Endringen var ønsket av lagmannsrettene, for å gi forberedende dommer tilstrekkelig tid til sakebehandling.

– Erfaringen er at når lagmannsretten sender ut et slikt varsel, kan det ofte ta tid før lagmannsretten treffer en avgjørelse i silingsspørsmålet, sier Haavind-advokat Kari Sigurdsen.

Hun viser til at Borgarting selv forklarer tidsbruken med at det ikke er satt av tid i domstolen konkret til dette arbeidet, slik at forberedende dommer må ta det innimellom andre arbeidsoppgaver.

– Både vurderingen av om anken skal nektes fremmet, og eventuelt skrivingen av en begrunnet beslutning om nektelse vil naturlig nok ta tid. Et langt tidsforløp vil likevel skape en usikkerhet, og være belastende for ankende part, sier Sigurdsen.

Hun mener saksforberedelsene ofte stopper opp frem til spørsmålet er tatt endelig stilling til, og at dette igjen kan føre til forsinkelser.

– Det er derfor uheldig at behandlingen av dette viktige spørsmålet ikke skjer raskere. 

Bør orienteres

– Hvordan reagerer klientene når det kommer varsel om mulig ankenektelse?

– Det oppleves jo som et signal om at det er en viss sannsynlighet for at anken vil bli nektet fremmet. Det å anke en dom er en viktig avgjørelse for klienten, og det at det kan ta lang tid å få en avklaring skaper usikkerhet, sier Sigurdsen.

Hun mener partene bør orienteres med et brev når lagmannsretten har tatt stilling til spørsmålet, også når saken fremmes. Hun påpeker også at et varsel om mulig nektelse innebærer et merarbeid for prosessfullmektigen, og dermed høyere kostnader, også i de tilfellene der varselet ikke leder til ankenektelse.

– Lagmannsretten synes likevel å ha en nokså høy terskel før varsel sendes ut, og det etter nøye vurderinger. Gitt lagmannsrettens praksis, oppfattes dette derfor ikke som problematisk, sier Sigurdsen.