Bank Norwegian ASA har de senere årene gjort det skarpt med å gi forbrukslån uten sikkerhet. Da en av kundene for to år siden ikke klarte å betale tilbake gjelden sin, kikket banken i Grunnboka. Der fant de ut at han sto registrert som eier av en tomt på Kirkøy i Hvaler kommune.

Denne fikk de namsfogden til å ta utlegg i. Deretter besluttet tingretten, og sist lagmannsretten, at eiendommen skulle tvangsselges.

Problemet var imidlertid at skyldneren for mer enn 20 år siden hadde solgt den aktuelle eiendommen. Det var altså en for kredittkortgjelden uvedkommende tredjepart som eide tomta, som nå skulle tvangsselges. Han hadde aldri tinglyst kjøpet, så Grunnboka var bare en etterlevning fra det gamle eierforholdet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Godt rettspolitisk begrunnet

Spørsmålet Høyesterett nå har avgjort, er om kjøperen likevel har fått rettsvern mot selgerens kreditor, gjennom hevd. Selv om han aldri tinglyste kjøpet.

Svaret er, ifølge flertallet, «ja». Førstvoterende Kine Steinsvik skriver at en regel om selvstendig rettsvernshevd er «godt rettspolitisk begrunnet, har vært anerkjent av sakkyndige lovutvalg og har vært forutsatt i rettspraksis. I stor utstrekning har selvstendig rettsvernshevd også vært anerkjent i juridisk teori, selv om det finnes enkeltforfattere som har stilt seg mer kritisk.»

Ragnhild Noer tar dissens, og forstår førstvoterende slik at hun mener reelle hensyn taler for flertallets løsning. «Om dette er jeg mer i tvil», skriver Noer, og trekker særlig fram hensynet til Grunnbokas troverdighet, og folk incentiv til å tinglyse eiendommer, særlig ved overdragelser i familieforhold.

«Hva som alt i alt er en god løsning, er ikke godt å si. Det er tunge hensyn på begge sider. Etter mitt syn er det da riktigst å la lovteksten slå gjennom», skriver Noer.

– Lever farlig i 20 år

Den store vinneren i saken er mannen som eier den aktuelle eiendommen. Han slipper nå å se på at Bank Norwegian stikker av med tomta, som ligger klemt inn mellom to andre tomter han eier ved den kjente vindsurfing-plassen Ørekroken på Kirkøy. Mannens prosessfullmektig, Helge Skaaraas, mener dommen tetter igjen et hull fra praksis.

helge skaaraas.jpg
Advokat Helge Skaaraas.

– Denne læren har levd i beste velgående i juridisk teori og i lovforarbeider, men den har aldri før blitt bekreftet i Høyesterett. Så dette er viktig både for parten og for folk flest.

– Men betyr dette at vi ikke lenger kan legge til grunn at det som står i grunnboka stemmer?

– Nei, det er å dra det alt for langt. Man må jo huske at den som ikke tinglyser sitt skjøte, han vil leve farlig i hvert fall i 20 år, frem til hevd er etablert. Kommer det et utlegg i mellomtiden, så vil han miste eiendommen. Det er jo nettopp hensynet til den lange tiden som begrunner denne regelen.

Uavklart om avtaleerverv

Han fremhever også at grunnboka i dette tilfellet var irrelevant for kreditor. Bank Norwegians forretning er jo nettopp å låne ut penger uten at skyldner stiller sikkerhet.

– De hadde ikke kalkulert inn pant på denne eiendommen ved utlånet, og slik sett ville Bank Norwegian fått en helt tilfeldig fordel. Og det er heller ikke sikkert at resultatet ville blitt det samme dersom det var snakk om en avtalebasert overdragelse, snarere enn et utleggspant. Så det er fortsatt noen avklaringer som må gjøres, sier Skaaraas.

Om dette påpeker Høyesterett at hensynene bak ekstinksjonsreglene er ulike for kreditorbeslag og godtroerverv, men at retten ikke finner grunn til å ta stilling til hvor langt selvstendig rettsvernshevd også kan påberopes overfor en senere godtroerverver.

Dommen finner du her